Fakta om borre
Borre (Arctium) er en slekt innen kurvplantefamilien, kjent for sine store, grove planter med brede blader og rødlige blomster. Slekten omfatter mellom 10 og 14 arter globalt, med fire arter representert i Norge: småborre (Arctium minus), storborre (Arctium lappa), skyggeborre (Arctium nemorosum) og ullborre (Arctium tomentosum). Borre sprer seg naturlig ved at fruktene, som sitter i små, kulerunde kurver, lett hekter seg fast i forbipasserende dyr og mennesker ved hjelp av kroklignende spisser på kurvdekkbladene.
Borre har hatt stor betydning innen folkemedisin, og røttene ble ofte brukt som remedier mot ulike helseplager, blant annet håravfall. Lokalt i Norge går borre også under ulike dialektnavn som klengja (Telemark), klunge (Vest-Agder) og luseblad (Sunnmøre og Nordfjord).
Beskrivelse
Borre er kjent for sine kraftige stengler, store blad og røde blomster, som danner nesten kulerunde kurver. De brede bladene er store og grovt formet, noe som gir planten et robust utseende. Kurvdekkbladene, som beskytter fruktene, har krokformede spisser, noe som gjør at kurvene lett kan feste seg til forbipasserende objekter. Dette er en effektiv strategi for spredning, da frøene transporteres over lengre avstander ved hjelp av dyr og mennesker.
De fire artene som finnes i Norge er meget nærstående og kan ofte danne hybrider seg imellom, noe som gjør identifikasjon av ulike arter utfordrende. Småborre, som navnet tilsier, er den minste av artene og den mest vanlige. Storborre er større og kjennetegnes ved sine kraftigere stengler, mens ullborre har en karakteristisk filtaktig overflate på kurvene, og skyggeborre trives best i halvskygge.
Voksesteder
Borre trives best på næringsrik og godt drenert jord og finnes i mange ulike miljøer i Norge, særlig i områder med menneskelig aktivitet. De vokser gjerne langs veikantene, i grøfter, på åkrer og i beitemarker, og noen arter trives godt i lysåpne skogsområder. Småborre og storborre er de vanligste artene, og de kan ofte sees langs grusveier og i forstyrrede områder med mye sollys.
Skyggeborre foretrekker mer skjermede voksesteder, som halvskyggefulle skogkanter, mens ullborre, som trives i åpne områder, er mer utbredt i det sørøstlige Norge. Hybridisering mellom artene kan også forekomme i områder der de ulike borreartene vokser nær hverandre, noe som kan bidra til å øke mangfoldet og tilpasningsevnen hos planten.
Planting av borre
Selv om borre vokser vilt i Norge, kan den også plantes i hager for sitt karakteristiske utseende og sin evne til å tiltrekke insekter. For å plante borre fra frø, kan man så frøene direkte i jorda om våren når temperaturen begynner å stige. Jorda bør være veldrenert og næringsrik for å støtte plantens vekst.
Borre trives best i solrike omgivelser, og plantens høyde krever ofte et godt oppbindingssystem for å unngå at stenglene velter. Plasser frøene med god avstand for å sikre nok plass til rosettdannelsen i det første året, før plantene utvikler stengler og blomster det andre året.
Stell av borre
Borre krever minimalt med stell og er en robust plante som tåler mange forhold. Den vokser best i godt drenert jord og trenger kun sporadisk vanning i tørre perioder. For å holde planten sunn, kan man beskjære visne blomster og fjerne kurver for å begrense uønsket frøspredning.
I vekstperioden kan det være nyttig å fjerne ugress rundt plantene, da borre trenger mye næring fra jorda for å utvikle sine store blader og stengler. For de høyere borretypene, som storborre, kan det også være nødvendig å gi stenglene støtte hvis de står på et utsatt sted.
Forveksling
I Norge kan borre lett forveksles med andre lignende planter, spesielt andre arter i kurvplantefamilien. Ifølge observasjonsdata har det vært vanlig at storborre forveksles med andre borrearter. Hybridisering mellom borreartene kan også føre til forveksling, ettersom hybrider ofte viser blandede trekk fra begge foreldreplantene.
Skyggeborre og småborre har til dels lignende utseende, men kan skilles ved at skyggeborre trives best i halvskygge, mens småborre ofte vokser på mer åpne og soleksponerte steder.
Anvendelser
Gjennom historien har borre blitt brukt i folkemedisin for sine angivelige helsefordeler, spesielt knyttet til hud og hår. Roten av borre har tradisjonelt blitt brukt som en naturlig kur for hårtap, og ekstrakter av borre er også blitt brukt til behandling av hudproblemer som eksem og andre irritasjoner.
Borre har blitt brukt som ingrediens i te og infusjoner, og både roten og bladene har blodrensende og betennelsesdempende egenskaper. Roten kan også kokes og anvendes som grønnsak, og i enkelte kulturer er unge borrestengler skrelt og brukt som en grønnsaksliknende ingrediens. I Norge har også borreblader blitt brukt til omslag ved småsår, da de anses å ha lindrende egenskaper.
I moderne tid finnes borreekstrakt og borreolje som kommersielle produkter, ofte brukt i hårprodukter for å fremme hårvekst og styrke hårstrået. Blant noen norske tradisjonsbehandlere brukes fortsatt borre som et naturlig middel mot ulike plager, noe som gjenspeiler plantens betydning i folkemedisinen gjennom tidene.
Ofte stilte spørsmål om borre
Hva kjennetegner borre?
Borre er en stor og kraftig plante med brede, hjerteformede blader og små røde blomsterkurver. Kurvene har krokspisser som gjør at frøene lett kan hekte seg fast i dyr og mennesker for spredning. I Norge finnes fire arter: småborre, storborre, skyggeborre og ullborre.
Hvor vokser borre i Norge?
Borre finnes hovedsakelig langs veikanter, i beitemarker, i grøfter og andre steder der jorda er næringsrik og godt drenert. Den vanligste arten, småborre, finnes i hele Norge, mens de andre artene kan ha mer spesifikke voksesteder.
Kan borre brukes til noe?
Ja, borre har mange anvendelser, særlig i folkemedisin. Roten kan brukes som grønnsak, og planten har blitt brukt til behandling av hudlidelser, hårtap og ulike betennelsestilstander. Borreekstrakt finnes også som hårprodukter i moderne tid.