Matbjørnestjerne (Camassia quamash) dyrkes i Norge som en prydløkplante i hager og parker. Introteksten skal være kort – dette er en robust løkvekst som trives godt i norske vårhager og i fuktige, solrike bed.
Utbredelse og status i Norge
Matbjørnestjerne er ikke naturlig i Norge, men er i økende grad brukt som prydplante, særlig i Sør-Norge. Den finnes i hager fra Østfold til Trøndelag, og er mest vanlig i områder med god sommervarme og mulighet for vårlig fuktighet.
På Østlandet er den mye brukt i staudebed, naturpregede hager og i kantsoner der jorden holder fuktighet gjennom vårmånedene. På Vestlandet fungerer den godt i fjordstrøk med mild vinter og jevn nedbør, men kan mistrives i svært våte vintrer der løken står i vann. I Trøndelag dyrkes den i veldrenerte hager i lavlandet.
I Nordland kan den dyrkes i lune hager og ved husvegger, men blomstringen kan bli forsinket i kjølige somre. I Troms og Finnmark lykkes den best som pottekultur eller når den plantes på spesielt gunstige steder med god sommervarme.
Voksesteder og miljøkrav i norske forhold
Jord
Matbjørnestjerne trives i humusrik, jevnt fuktig jord som er veldrenert. I Norge betyr dette at den lykkes godt i moldrik hagejord forbedret med kompost. Den tåler leirjord dersom drenering er god, men trives best i jord som ikke tørker helt ut om våren.
Fuktighet
Fuktighet om våren er viktig, mens jorden helst bør være tørrere utover sommeren når løken går i hvile. Dette passer godt med norsk klima på Østlandet og i Sør-Norges kyststrøk, der våren ofte er fuktig.
Lys
Full sol til halvskygge gir best blomstring. I norske forhold blomstrer den rikest i solrike posisjoner, men tåler delvis skygge i hager med store trær eller bygninger.
Klima
Matbjørnestjerne er vinterherdig i store deler av Sør-Norge og kan klare seg helt opp til herdighetssone H6 der jorden ikke står i vann. I kyststrøk tåler den vinterfuktighet moderat godt, men løkene kan råtne i jord som drenerer dårlig.
Kjennetegn
Blomst
Blomstene sitter på stive, opprette stengler og er blå til fiolette, avhengig av sort. I Norge blomstrer arten vanligvis i mai–juni, ofte samtidig med tulipaner, narcisser og vårblomstrende stauder. I kjølige somre kan blomstringen forskyves mot slutten av juni.
Løv
Bladene er smale og gresslignende. I Norge visner bladene ofte ned tidlig i juli, spesielt i varme og tørre områder. Dette er normalt og markerer overgangen til løkens hvileperiode.
Løk
Løkene er forholdsvis store og sitter dypt. I norske forhold må de plantes noe dypere enn i varmere land for å få bedre vinterbeskyttelse.
Matbjørnestjerne i norske hager
Staude- og løkbed
Arten brukes ofte i staudebed sammen med tidligblomstrende stauder, våriris, tulipaner og prydgress. I Sør-Norge settes den ofte i midten av bedet for å gi høyde tidlig i sesongen.
Naturpregede hager
I naturinspirerte hager, spesielt i områder med god vårfuktighet, gir den et naturlig preg og passer godt med planter som skogskjegg, kubjelle, marianøkleblom og ulike tidlige stauder.
Under trær
I Norge kan matbjørnestjerne plantes under løvtrær som er trege til å få bladverk, for eksempel spisslønn eller ask. Den rekker da å blomstre før skyggen blir for tett.
Plen og engpreg
Noen bruker arten i blomsterenger eller i plenkanter, særlig på Østlandet. Den tåler høyere gress og fungerer som en vårblomstring før plenen slås senere på sommeren.
Sesongforløp i norsk klima
Vår
I april–mai utvikles bladene raskt. I områder med mye snø smelter snøen ofte tidlig på vokseplassen fordi jorden blir varmet av solreflekterende underlag. Dette gir rask spiring.
Forsommer
Blomstringen foregår hovedsakelig i mai–juni. I Sør-Norge kan blomstringen starte tidlig ved varme vårforhold. I høyere strøk og nordlige områder kommer blomstringen senere.
Sommer
Etter blomstring går planten raskt inn i hvile. I norske forhold visner bladverket helt ned i juli. Jorden bør da ikke vannes unødvendig.
Høst og vinter
Løkene ligger i dvale gjennom vinteren. Frost i jorden tolereres godt så lenge jorda ikke er vannmettet.
Økologisk betydning i Norge
Pollinatorer
Blomstene er attraktive for bier og humler i mai–juni, en tid hvor tidlig sommerblomstring er viktig for mange pollinatorer. Den gir rikelig med pollen og nektar.
Struktur i bed
Matbjørnestjerne gir høyde og kontrast i vårbed, noe som styrker den estetiske variasjonen i norske hager.
Forvekslingsarter i Norge
Andre Camassia-arter
C. leichtlinii er også brukt i norske hager. Den blir høyere og har større blomster. Matbjørnestjerne er vanligvis lavere og blomstrer noe tidligere.
Sibirililje og små iris
Kan minne om matbjørnestjerne i bladverket før blomstring, men blomsterformene er lett gjenkjennelige.
Dyrking og stell
Planting
Plant løkene om høsten i en dybde på minst 10–15 cm, gjerne dypere i kaldt innlandsklima. Avstand mellom løkene bør være 15–20 cm.
Vanning
Vann jevnt om våren, men reduser vanning etter blomstring. I kystnære områder holder naturens nedbør vanligvis mål.
Gjødsling
En moderat mengde organisk gjødsel eller kompost om våren er tilstrekkelig. For mye gjødsel gir kraftig bladvekst med færre blomster.
Deling
Løkene kan stå urørt i mange år i Norge. Deling gjøres best etter at bladverket har visnet ned, vanligvis i juli–august.
Tilpasninger til norske forhold
Vinterherdighet
Matbjørnestjerne er mer herdig enn mange eksotiske løkvekster og klarer å overvintre i store deler av landet.
Vårfuktighet
Den norske våren med høy luftfuktighet og jevn nedbør passer arten godt.
Tørketoleranse på sommeren
Når løken går i hvile, tåler den tørke svært godt, noe som er gunstig i innlandsklima med tørre somrer.
Stabilitet
Matbjørnestjerne er en av få eksotiske løkplanter som sjelden trenger spesialpleie i Norge, bortsett fra krav til god drenering.