Skogstarr (Carex sylvatica) er en vanlig art i fuktige skogområder i Norge. Introteksten skal være kort – dette er en skyggetålende starr som trives i næringsrik, fuktig skogsjord over store deler av Sør- og Midt-Norge.
Utbredelse i Norge
Skogstarr finnes hovedsakelig i Sør- og Midt-Norge. Den er vanlig på Østlandet, særlig i Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland. Den vokser i løvskog, granskog, bekkedrag og ravineskog, spesielt der jorden er moldrik og fuktig.
På Sørlandet forekommer den i skoglysninger, fuktige lier og næringsrik skogbunn. På Vestlandet finnes den i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal, men primært i lune, fuktige daler og raviner med næringsrik mineraljord.
I Trøndelag er skogstarr vanlig i fuktige skogmiljøer, langs bekker og i ravinestrukturer. I Nordland finnes den spredt i sørlige og kystnære deler av fylket, men den blir gradvis sjeldnere nordover. Arten er i praksis fraværende i Troms og Finnmark samt i fjellområder med mer karrig vegetasjon.
Voksesteder og miljøkrav i norske forhold
Jord
Skogstarr foretrekker næringsrik og humusrik jord. Den finnes i:
-
Løvskog med ask, alm, osp og hassel
-
Fuktige partier i granskog
-
Ravineskog og lisider
-
Gråor-sumpskog og bekkenære miljøer
-
Moldrik jord med høyt organisk innhold
Den tåler moderat sur jord, men trives dårlig i svært sur torv og vannmettet myr.
Fuktighet
Arten krever jevn fuktighet. Den er typisk for steder der jorden holder godt på vann, men uten å være sumpete. Den er ofte knyttet til småsig, vannbevegelse i skog og fuktig skogbunn.
Lys
Skogstarr er en av de mest skyggetolerante starrartene i Norge og trives i tett skygge. Den vokser best i skyggefulle skogbunner, men klarer også lett halvskygge. I full sol blir bladene mer gulgrønne og planten mindre robust.
Klima
Arten trives best i klimasoner med stabile fuktforhold. Den er vanligst i kystnære og sørøstlige strøk, men tåler også kontinentalt klima dersom jorden ikke tørker ut.
Kjennetegn
Vekstform
Skogstarr er en middels høy art som i Norge vanligvis blir 30–70 cm høy. Den danner løse tuer eller matter med myke, hengende blader og tynne strå.
Blad
Bladene er brede til starr å være (ofte 4–10 mm), myke, lysegrønne og ofte svakt bølgende. De samler seg rundt stråene og har en hengende, litt buskete form.
Strå
Stråene er tynne og svakt ru. De kan bøye seg under vekten av aksene.
Aks og blomster
Blomstringen skjer i mai–juni. Hunnaksene sitter i flere nivåer langs strået og henger ofte noe utover. Hannakset sitter øverst. Aksene er blekgrønne til svakt brunlige og relativt spredte.
Skogstarr i norske naturtyper
Løvskog
Skogstarr er karakteristisk for frisk til fuktig, næringsrik løvskog – særlig med ask, bjørk, osp, gråor og alm. Den inngår i bunnsjiktet sammen med arter som skogfiol, fingerstarr, hvitveis og skogstorkenebb.
Granskog
Den finnes i fuktige granlunder, særlig i næringsrike søkk eller skogbunn med mye mose og humus.
Ravineskog
I raviner og lisider er den vanlig, spesielt der jorden er stabilt fuktig og næringsrik.
Bekkedrag og skogkilder
Skogstarr vokser ofte langs små bekker, vannsig og kilder i skogen. Den tåler periodisk høy fuktighet, men ikke vanngjennommettet jord over tid.
Sesongforløp i norsk klima
Vår
Veksten starter tidlig i mai i Sør-Norge, senere i Midt-Norge og Nordland. Blomstringen begynner når skogen fortsatt er lys og før lauvverket er fullt utviklet.
Sommer
I juni–august holder bladverket seg friskt i skyggefulle skoger. I varme og tørre somrer kan bladspisser tørke, spesielt i innlandsskoger uten naturlig vannsig.
Høst
Bladene holder seg grønne langt inn i september–oktober. Mot senhøsten visner de gradvis.
Vinter
Arten overvintrer som rotstokk og basisbladrester i skogbunnen. Den tåler både frost og snødekke.
Økologisk betydning i Norge
Stabilisering av skogbunn
Rotsystemet binder jord og reduserer erosjon i raviner og langs bekkekanter.
Leveområder for smådyr
Den tette, myke vegetasjonen gir skjul for insekter, snegler og små virvelløse dyr.
Indikatorart
Skogstarr indikerer fuktig, næringsrik skogsjord og brukes ofte som nøkkelart i naturkartlegging.
Forvekslingsarter i Norge
Slakkstarr (Carex remota)
Har mye smalere blader og mer slappe, sprikende aks. Skogstarr har bredere, mykere blad og mer hengende blomsterstander.
Fingerstarr (Carex digitata)
Har svært smale blader og vokser i tørrere, mer åpne skogmiljøer.
Gråstarr (Carex canescens)
Mindre bredbladet og mer myrtilknyttet. Har lysere blad og tettere aks.
Engstarr
Har preferanse for våtenger og myrkanter og er generelt lysere og mer opprett.
Skogstarr i norske hager og grøntanlegg
Skyggebed
Skogstarr kan brukes i naturpregede skyggebed under trær og busker. Den gir et mykt og frodig uttrykk.
Woodland-hager
God i kombinasjon med bregner, hosta, lungeurt og andre skyggeplanter. Egner seg spesielt i humusrike og jevnt fuktige bed.
Restaurering og naturimitasjon
Brukes i enkelte restaureringsprosjekter for skogkilder, bekkeområder og ravineskog.
Dyrking og stell i Norge
Planting
Plant i humusrik, fuktig jord om våren eller tidlig høst. Må ikke stå i tørre rabatter.
Vanning
Krever jevn fuktighet, spesielt i etableringsfasen og i tørre perioder.
Gjødsling
Trenger lite ekstra næring, men kompost om våren gir god vekst.
Beskjæring
Fjern visne blader på våren for å stimulere frisk vekst.
Deling
Deling av tuer kan gjøres om våren dersom man ønsker å formere planten.
Tilpasninger til norske forhold
Skyggetoleranse
Skogstarr trives i mørke skogmiljøer, noe som passer godt i norske løv- og barskoger.
Fuktighetstoleranse
God tilpasning til sørnorske og trønderske skogtyper med jevn fuktighet.
Kuldetoleranse
Tåler vinterklima i store deler av Sør- og Midt-Norge.
Stabil i skogbunn
Konkurrerer godt i naturpregede hagebed og i naturlige skogmiljøer, men klarer seg ikke i åpne, tørre habitater.