Solsypress (Chamaecyparis obtusa) dyrkes i Norge som en dekorativ vintergrønn busk eller et lite tre. Introteksten skal være kort – dette er en varmekjær art som trives i milde, skjermede hager i Sør-Norge.
Utbredelse i Norge
Solsypress er ikke naturlig i Norge, men er en svært populær prydplante i sør- og vestnorske hager. Den er vanligst i Oslofjordområdet, særlig i Oslo, Bærum, Asker, Drøbak, Moss, Tønsberg og Sandefjord, hvor milde vintre og varme somrer gir gode vekstforhold. Her brukes den både som solitærbusk og i strukturerte staudebed.
På Sørlandet dyrkes solsypress i store deler av Agder, spesielt i Kristiansand, Lillesand, Grimstad og Arendal. De milde vintrene gjør at arten ofte holder seg fin og tett gjennom vinteren.
På Vestlandet er den mye brukt i Rogaland og i skjermede deler av Vestland, særlig rundt Stavanger, Sandnes, Haugesund, Bergen og Hardanger. Den trives godt i det fuktige kystklimaet, men kan være utsatt for vinterfukt og vind.
I Trøndelag dyrkes solsypress mest i bynære hager i Trondheim. Overvintring er mulig i lune mikroklima, men risikoen for vinterskader er større.
I Nord-Norge er solsypress sjelden, og dyrkes nesten utelukkende i beskyttede hager i ytre kyststrøk av Nordland. Lenger nord overlever den som regel ikke uten vintervern.
Voksesteder og miljøkrav i norske forhold
Jord
Solsypress trives best i:
-
lett, moldrik og veldrenert jord
-
humusrik jord med jevn fuktighet
-
svakt sur jord (rododendron-lignende forhold)
Den tåler dårlig tung leirjord og vannmettet vinterjord, som kan føre til rot- og barkskader.
Fuktighet
Arten liker jevn fuktighet, men tåler ikke stående vann. På Vestlandet skal den ofte plantes litt hevet for å unngå vintervannlogging.
Lys
Trives i full sol til halvskygge. I sterk sol i tørre østlandssomrer kan den få brunfarging, mens i skygge mister den tett form.
Klima
Solsypress er herdig omtrent til H3, men mange kultivarer er mer varmekrevende. Den klarer seg best i kystklima og milde, skjermede hager.
Kjennetegn
Vekstform
Solsypress varierer sterkt avhengig av sort. I Norge blir den vanligvis 1–4 meter høy, men enkelte trær kan bli større i svært gunstige klima. Formen er som regel bred, tett og kjegleformet, og mange sorter har myke, viftemønstrede vekststrukturer.
Nål og skudd
Nålene er skjellformede, glinsende grønne og sitter tett på flate skudd. Mange kultivarer har dekorativ farge, inkludert gulgrønne (‘Aurea’), mørkegrønne (‘Nana Gracilis’) og blågrønne (‘Kosteri’).
Bark og stamme
Barken er rødbrun og flaker av hos eldre individer. I Norge kommer dette mest til syne på eldre solitærtrær.
Solsypress i norske hager og grøntanlegg
Solitærbusk
I Sør-Norge brukes solsypress ofte som solitærplante i små og store hager. Den gir vintergrønn struktur og passer i formelle og uformelle bed.
Japanskinspirerte hager
Mange sorter brukes i japanske hageuttrykk, spesielt de kompakte variantene med tette, skulpturelle vekstformer.
Bed og rabatter
I byhager i Oslo, Bergen og Stavanger plantes den som vintergrønn rygg i staudebed og som kontrast til bladstauder.
Steinbed og skråninger
Kompakte sorter fungerer godt i steinmiljøer, særlig i sørvendte skråninger der jorda drenerer raskt.
Krukker
I milde strøk som Sørlandet og kysten av Vestlandet kan småsorter dyrkes i krukker og beholdere, men de må beskyttes mot kulde og vind om vinteren.
Sesongforløp i norsk klima
Vår
Ny tilvekst starter i mai. Unge skudd er lysere og mer gule eller grønne avhengig av sort. I kalde strøk kan vinterbrann (brunfarging) fortsatt være synlig tidlig på våren.
Sommer
I juni–august utvikles tettere vekst. I varme somrer på Østlandet kan solsypress vokse raskt og danne fyldige kroner. På Vestlandet er veksten jevn og fuktighetsstabil.
Høst
Fargen holder seg godt. I enkelte sorter intensiveres gulfargen. Mange solsypress-varianter får dekorative vintertoner i kaldt vær.
Vinter
Overvintringen avhenger av drenering og klimatisk ly. I sørnorske kyststrøk overlever de fleste sorter godt, mens i innlandet kan de få frostskader, spesielt ved barfrost og sterk sol kombinert med tele i bakken.
Økologisk betydning i Norge
Småfugl
Tette vintergrønne greiner gir ly for spurvefugl, særlig i urbane hager.
Lav risiko for forvilling
Arten sprer seg ikke i norsk natur og regnes som helt trygg.
Dekorativ vinterstruktur
Bidrar til vintergrønn variasjon i norske hager uten økologiske ulemper.
Forvekslingsarter i Norge
Tuja (Thuja occidentalis / plicata)
Tett vekstform og lignende skudd, men tuja har grovere tekstur og mindre skulpturelle sorter.
Andre Chamaecyparis-arter
C. lawsoniana er vanligere i handel og mer søyleformet. C. obtusa har mer avrundede, vifteformede skudd.
Dvergbarlind
Kan forveksles i form, men har helt andre nåler og bær.
Solsypress i norske hager
Bruk
Egner seg til:
-
solitærbusk
-
vintergrønne strukturer
-
japanske hager
-
kontrast til lys bladfarge
-
helårsdefinerte bed
Kombinasjonsplanter
Passer sammen med:
-
bregner
-
hosta
-
pieris
-
rhododendron
-
prydgress
-
lønn (Acer palmatum i lune strøk)
Dyrking og stell i Norge
Planting
Plant om våren i veldrenert jord. Sett den lunt og solrikt, gjerne ved en mur som gir ly.
Vanning
Gi jevn fuktighet første sesong. Etablerte planter tåler noe tørke.
Gjødsling
Lett gjødsling om våren er nok. Unngå sterk nitrogen-gjødsling som kan gi myk vekst med dårlig vinterherdighet.
Beskjæring
Lite nødvendig. Kan formes lett i juni om ønskelig. Unngå hard klipping inn i gammelt treverk.
Vinterbeskyttelse
I innlandet og Trøndelag kan det være behov for:
-
le mot vind
-
rotsone-dekke av bark
-
skyggenett mot sterk vintersol
Tilpasninger til norske forhold
Lys- og varmebehov
Trives best i sørnorske kyst- og byklima med varme somrer.
Følsom for vinterfukt
Drenering er nøkkelen for god overvintring, spesielt på Vestlandet.
Lun plassering
Vokser best ved husvegger og i skjermete hager.
Tåler regn
Den takler fuktig vestlandsklima, men må skjermes mot vannmettet vinterjord.