Gulveis (Anemone ranunculoides)

Gulveis (Anemone ranunculoides) er en lav, flerårig staude i soleiefamilien (Ranunculaceae), lett gjenkjennelig på sine gule blomster og flikete blad. Den er nært beslektet med hvitveisen (Anemone nemorosa) og vokser ofte i samme habitat, men er langt sjeldnere i Norge. Gulveis blomstrer tidlig på våren og inngår i den karakteristiske vårfloraen i edelløvskog og artsrike skogbryn.


Botaniske kjennetegn

Vekstform

  • Flerårig, jordstengeldannende staude

  • 10–25 cm høy

  • Danner tuer og små tepper gjennom underjordiske jordstengler

Blader

  • Tredelte og flikete blad med grov kant

  • Et sett kransstilte høyblad midt på blomsterstilken

  • Mørkegrønne, glatt overflate

Blomster

  • Blomstringstid: April–mai

  • Enkeltstående, klargule blomster, 2–3 cm brede

  • 5–7 begerblad (ikke kronblad), ingen ekte kronblad

  • Blomstene åpner seg i solskinn, lukker seg i skygge og regn

  • Blomstrer ofte samtidig med hvitveis, men sjeldnere og i mindre mengde

Frukt

  • Danner små nøtteaktige frø i en løs samling

  • Frøformering skjer, men planten sprer seg hovedsakelig vegetativt med jordstengler


Utbredelse og status i Norge

Gulveis er naturlig hjemmehørende i deler av Sørøst-Norge, men har en begrenset utbredelse.

Hovedforekomster:

  • Østfold, Vestfold, Telemark, Akershus og Oslo

  • Enkelte lokaliteter i indre fjordstrøk og Trøndelag

Habitat:

  • Løvskog, spesielt rik edelløvskog med ask og alm

  • Skogkanter, raviner, kratt og skråninger med god moldjord

  • Krever kalkrik og næringsrik jord

Rødlistestatus (2021):

Nær truet (NT) – hovedsakelig grunnet tap av edelløvskog, gjengroing og utbygging


Vekstforhold og krav

Gulveis er tilpasset lysåpne, kalkrike og næringsrike skogmiljøer.

  • Jord: Moldrik, kalkholdig og godt drenert

  • pH: Nøytral til basisk (pH 6–8)

  • Lys: Halvskygge til filtrert sol – blomstrer før trekronene lukker lyset

  • Fuktighet: Jevnt fuktig, men ikke våt jord


Økologisk betydning

  • Viktig nektar- og pollenplante for tidlige bier og vårinsekter

  • Indikatorart for rikt og artsrikt edelløvskogsmiljø

  • Inngår i rødlistede naturtyper som lågurt-eikeskog og kalkskog

  • Danner bunndekke og konkurrerer lite med annen vårflora


Forvekslingsarter

Art Skille
Hvitveis (A. nemorosa) Hvite blomster, ellers svært lik i bladverk
Gullstjerne (Gagea lutea) Smalere blad, stjerneformede blomster, tidligere blomstring
Gulsildre (Chrysosplenium spp.) Små blomster, vokser i våtere miljøer

Dyrking og bruk

Gulveis kan dyrkes i hage som naturplante i halvskygge og kalkrik jord.

  • Bruksområder:

    • I naturhager og skogshager

    • Under løvtrær og busker i edelløvskogsliknende forhold

    • Stauderabatter med tidligblomstrende planter

  • Planting: Høst eller tidlig vår – bruk jordstengelbiter fra etablerte planter

  • Vanning: Jevn fuktighet i etableringsperioden

  • Gjødsling: Ikke nødvendig i næringsrik jord

  • Formering: Ved deling av tuer – frø er vanskelig og langsomt


Giftighet

  • Inneholder protoanemonin, som er svakt giftig

  • Kan gi irritasjon i munn, mage og hud

  • Ikke spiselig – gjelder både mennesker og dyr


Tilgjengelighet

  • Tilgjengelig hos enkelte spesialplanteskoler

  • Kan også fås som del av skogbunnsplanter i naturplantinger

  • Ikke vanlig i hagesentre

  • Innsamling fra naturen krever grunneiers tillatelse – arten er lokalt sårbar


Sammendrag

Egenskap Verdi
Norsk navn Gulveis
Vitenskapelig navn Anemone ranunculoides
Familie Soleiefamilien (Ranunculaceae)
Livsform Flerårig jordstengeldannende staude
Høyde 10–25 cm
Blomstring April–mai
Blomsterfarge Gul
Vekstmiljø Løvskog, kalkrik, næringsrik jord
Rødlistestatus Nær truet (NT)
Giftighet Ja – mildt giftig ved inntak
Økologisk verdi Høy – tidlig pollinatorplante, indikatorart

Anemone ranunculoides er en skjermet og verdifull art i norsk flora, knyttet til rik løvskog og tidlig vårblomstring. Den gir både estetisk og økologisk verdi og egner seg godt i naturhager med skogspreg, spesielt for den som ønsker å gjenskape eller bevare opprinnelig norsk edelløvskogsflora.