Hvitveis (Anemone nemorosa) er en lav, tidligblomstrende staude i soleiefamilien (Ranunculaceae). Den er en av de mest kjente og kjære vårblomstene i Norge, og danner ofte hvite tepper i løvskog og skogbryn i april og mai. Hvitveis er hjemmehørende i store deler av Europa og finnes vilt over hele Sør-Norge. Den har høy kulturhistorisk, estetisk og økologisk verdi som en av vårens klareste tegn.
Botaniske kjennetegn
Vekstform
-
Flerårig, lav staude
-
10–20 cm høy
-
Vokser i tuer og brer seg med underjordiske jordstengler (rhizomer)
-
Danner tette bestander i gunstige forhold
Blader
-
Mørkegrønne, dypt håndflikete blad
-
Ett kransstilt bladsett midt på blomsterstilken
-
Flere rosettblad ved basis – bladene visner ned tidlig etter blomstring
Blomster
-
Blomstringstid: April–mai
-
Én blomst per stengel
-
Vanligvis hvit, men kan ha rosa eller lilla skjær
-
6–8 begerblad (ikke kronblad), 2–3 cm brede
-
Gule støvbærere i midten
-
Blomstene lukker seg i skygge, regn og om natten
Frukt
-
Små nøttelignende frø
-
Frøformering er sjelden – planten sprer seg hovedsakelig vegetativt med jordstengler
Utbredelse og status i Norge
Hvitveis er naturlig hjemmehørende i Norge og utbredt i:
-
Sør-Norge og Trøndelag, langs kyst og i innlandet
-
Færre og spredte forekomster i Nord-Norge
-
Vanlig i lauvskog, kratt, skogbryn, parker og hager
Rødlistestatus (2021):
Livskraftig (LC) – vanlig og stabil bestand
Vekstforhold og krav
Hvitveis er tilpasset løvskog og næringsrik jord med sesongmessig lys.
-
Jord: Humusrik, godt drenert moldjord
-
pH: Svakt sur til nøytral (pH 5,5–7)
-
Lys: Blomstrer før trærne får løv – trives i sol tidlig på våren og halvskygge senere
-
Fuktighet: Trives i jevnt fuktig jord, men tåler ikke vannmetting
Økologisk verdi
-
Viktig nektar- og pollenplante for tidlige pollinatorer som humledronninger og vårfluer
-
Indikatorart for eldre, næringsrik løvskog
-
Danner tette vårtepper som hindrer erosjon og gir struktur til skogbunn
Bruk og anvendelse
Natur og grøntanlegg
-
Brukes i naturhager, skogshager og villblomstområder
-
Vakker i parkundervegetasjon under trær og busker
-
Egnet for tidlig vårblomstring i naturinspirerte bed
Historisk og kulturelt
-
Symbol for vår og barndom, ofte brukt i diktning og kunst
-
Kalles også hvit anemone, skogsveis, vårblomst
Dyrking og stell
-
Planting: Tidlig høst – som rotstykker eller jordklumper
-
Formering: Deling av jordstengler (rhizomer) på høsten
-
Stell: Lite – etablerte bestander trenger ingen vedlikehold
-
Vanning: Kun ved tørke i etableringsfasen
-
Gjødsling: Ikke nødvendig
Giftighet
Hvitveis er giftig som de fleste i soleiefamilien:
-
Inneholder protoanemonin – irriterende stoff
-
Kan gi magesmerter, brekninger og hudirritasjon ved inntak eller kontakt
-
Ikke egnet som husdyrfôr – særlig giftig for beitedyr
Forvekslingsarter
| Art | Skille |
|---|---|
| Blåveis (Hepatica nobilis) | Blå blomster, rundere blad, blomstrer samtidig |
| Gulsildre (Chrysosplenium spp.) | Små gule blomster, våtere voksesteder |
| Skogsfiol (Viola reichenbachiana) | To blomsterfliker, blad med stilk og spiss |
Tilgjengelighet
-
Tilgjengelig som villplante, rotstykker eller frø via spesialiserte forhandlere
-
Enkel å etablere ved deling fra naturen (kun lovlig med grunneiers tillatelse)
-
Finnes i mange botaniske hager og parklandskap
Sammendrag
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Hvitveis |
| Vitenskapelig navn | Anemone nemorosa |
| Familie | Soleiefamilien (Ranunculaceae) |
| Livsform | Flerårig, jordstengeldannende staude |
| Høyde | 10–20 cm |
| Blomstring | April–mai |
| Blomsterfarge | Hvit, ev. rosa/lilla-skjær |
| Økologisk verdi | Høy – viktig vårplante for pollinatorer |
| Voksemiljø | Løvskog, skogbryn, park, hage |
| Giftighet | Ja – alle plantedeler |
Anemone nemorosa er en av våre mest karakteristiske vårblomster, og en viktig del av norsk skogbunnsflora. Den kombinerer enkel skjønnhet, økologisk verdi og lavt stellbehov, og egner seg godt for både villfloraprosjekter, naturhager og estetiske vårbeplantninger.