Hengestarr (Carex pendula) dyrkes i Norge som prydstarr, men finnes også forvillet enkelte steder. Introteksten skal være kort – dette er en stor, skyggetålende art som trives i fuktig, næringsrik jord i milde strøk.
Utbredelse i Norge
Hengestarr er ikke naturlig i Norge, men har vært dyrket som prydplante i flere tiår og er tidvis rapportert som forvillet i Sør-Norge. Den dyrkes hovedsakelig på Østlandet og Sørlandet, og forekommer sporadisk i Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark. Her vokser den i parker, hager og enkelte fuktige grøfter eller skogkanter nær bebyggelse.
På Vestlandet trives den i kystnære områder med milde vintre, særlig i Rogaland og Hordaland, der den plantes i fuktige hagepartier og skyggebed. Forvilling skjer sjelden, men er registrert i noen milde områder med skoglysninger og fuktig jord.
I Trøndelag dyrkes den kun i veldig lune hager, og forvilling er lite sannsynlig. I Nordland, Troms og Finnmark er arten uvanlig som hageplante og overlever som regel ikke vinteren i bakken uten god beskyttelse.
Voksesteder og miljøkrav i norske forhold
Jord
Hengestarr trives i humusrik, næringsrik og fuktig jord. Gode norske voksesteder er:
-
Fuktige skyggebed
-
Jord med høyt organisk innhold
-
Skogbunnlignende jord i woodland-hager
-
Nær damkanter eller rennende vann, men ikke vannmettet jord
I tung leirjord kreves god drenering for å unngå vinterråte, spesielt på Østlandet.
Fuktighet
Arten krever jevn fuktighet og er godt tilpasset våte somrer, slik man finner langs Vestlandet. Den tåler ikke uttørking, særlig ikke i krukker eller på varme terrasser.
Lys
Hengestarr er mest robust i skygge eller halvskygge. I full sol i Norge får bladene ofte brune spisser, særlig i Sørøstlandet på varme sommerdager. Den gjør det best under lette trekroner eller på skyggesiden av bygninger.
Klima
Arten er herdig til omtrent H3–H4, avhengig av sort og vinterforhold. Den klarer seg best i kystklima med milde vintre, og dårligst i innlandsklima med barfrost og ustabil snødekke.
Kjennetegn
Vekstform
Hengestarr er en storvokst starr som kan bli 80–150 cm høy i norske forhold. Den danner kraftige tuer, ofte bredere enn de er høye, og har et markant hengende bladverk.
Blad
Bladene er lange, brede og mørkegrønne, ofte 1–2 cm brede. De har en tydelig hengende form som gir planten et frodig, buskaktig uttrykk.
Strå
Stråene er kraftige og lange, og holder de tunge aksene som ofte bøyer seg i store buer.
Aks og blomster
Blomstring skjer i mai–juni i Sør-Norge. De lange, hengende aksene er lett gjenkjennelige og dekorative, ofte 20–40 cm lange. Hann- og hunnaks sitter i hengende rekker langs stråene.
Hengestarr i norske natur- og kulturlandskap
Hager og parker
Hengestarr brukes ofte i skyggebed, regnbed, woodland-hager og langs dammer. Rundt Oslofjorden og på Sørlandet er den populær i skyggepartier med jevn fuktighet.
Forvilling
Svært begrenset i Norge, men den kan spre seg langs fuktige grøfter, bekker og skogkanter i milde områder. Forvilling er oftest registrert nær hageavfall eller der den har vært plantet i nærheten.
Skogkanter og lunder
Der den forviller seg, etablerer den seg ofte i næringsrik, fuktig jord i skyggefulle skogkanter og småbekkdrag, særlig i milde sørøstlige kyststrøk.
Sesongforløp i norsk klima
Vår
I april–mai starter ny vekst fra overvintrende rotstokk. I Sør-Norge blir planten raskt frodig, og blomsterstengler utvikles tidlig i sesongen.
Sommer
I juni–august er planten på sitt mest dekorative, med store, hengende aks og frodig bladverk. Den krever jevn vanning i tørre perioder på Østlandet.
Høst
Bladene holder farge gjennom september–oktober i milde strøk, men begynner å gulne når temperaturen faller. Aksene visner gradvis, men kan stå dekorative langt utover høsten.
Vinter
I mildt klima beholder den ofte noe grønt bladverk, mens den i innlandet visner helt og må klippes ned på våren.
Økologisk betydning i Norge
Struktur og skjul
Hengestarr skaper tett vegetasjon som gir skjul til smådyr og insekter i hage- og skogmiljøer.
For pollinatorer
Blomstringen er vindpollinert og tiltrekker derfor få pollinatorer, men den bidrar til vegetasjonsstruktur i fuktige kantsoner.
Fremmedartsstatus
Arten regnes ikke som en problematisk invasiv art i Norge, men kan lokalt forville seg der klimaet er gunstig.
Forvekslingsarter i Norge
Toppstarr (Carex paniculata)
Langt større tuer og mer opprett vekst. Toppstarr har ikke de lange, hengende aksene som er typisk for hengestarr.
Skogstarr og andre norske starrarter
Norske arter er generelt lavere, smalbladede og uten tydelig hengende aks.
Prydstarr (f.eks. Carex morrowii, C. oshimensis)
Lavere arter med smalere blad og mer tueformet vekst. Hengestarr er betydelig større og mer hengende.
Hengestarr i norske hager og grøntanlegg
Woodland- og skyggehager
Perfekt for fuktig, humusrik jord i halvskygge. Kombineres ofte med bregner, storhosta, astilbe og tette bunndekkere.
Damkanter
God i fuktige bed rundt hagedammer, men bør ikke plantes direkte i sump.
Regnbed
Egner seg i de fuktigste sonene av store regnbed, spesielt i kystklima.
Store staudebed
I offentlige anlegg brukes hengestarr som strukturdannende prydgress i skyggebed.
Dyrking og stell i Norge
Planting
Plant om våren eller tidlig høst i humusrik jord. Sørg for god drenering for å hindre vinterråte.
Vanning
Krever jevn fuktighet, spesielt i Sør-Norge om sommeren. I Vestlands-klima er naturlig nedbør ofte tilstrekkelig.
Gjødsling
Moderate mengder kompost om våren er nok. For mye gjødsel gir slapp vekst.
Beskjæring
Klipp hele tuen ned på våren dersom den har fått frostskader. I milde områder beholder man gjerne en del grønt bladverk.
Deling
Kan deles om våren for å forynge tuene eller lage nye planter.
Tilpasninger til norske forhold
Skygge- og fuktighetstilpasset
Trives i norske skyggebed og våtmarkslignende hagepartier.
Mildvinter-fordel
Klarer seg best i kyststrøk der vinteren er mild og jorda ikke vannmettes.
Toleranse for regn
Egner seg godt i klimastrøk med mye nedbør, som på Vestlandet.
Begrenset hardførhet
Har gode vekstforhold i Sør-Norge, men er mer utsatt for vinterskader i innlandet og nordlige strøk der tele og barfrost skader rotsonen.