Lodneminneblom (Berteroa incana), også kjent som gråhvit berteroa eller internasjonalt som hoary alyssum, er en ett- eller toårig plante i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Den er lett gjenkjennelig på sine gråfiltede blader, små hvite blomster og sprikende greiner. Arten er opprinnelig fra Sørøst-Europa og Vest-Asia, men er i dag vidt naturalisert og ansett som en ugrasart og fremmed art med økologisk risiko i flere land, inkludert Norge.
Utbredelse og status i Norge
Lodneminneblom er ikke naturlig hjemmehørende i Norge, men har blitt forvillet og naturalisert flere steder.
Forekomst:
-
Vanligst på Østlandet og i Trøndelag
-
Typiske voksesteder: grusarealer, veikanter, industriområder, jernbaneskråninger, fyllinger og tørre jordkanter
-
Tåler forstyrret, næringsfattig og tørr jord
Fremmedartsstatus i Norge:
-
Artsdatabanken (2023): SE – Svært høy økologisk risiko
-
Har spredningsevne og kan fortrenge hjemmehørende arter i tørr, åpen vegetasjon
Botaniske kjennetegn
Vekstform
-
Ett- eller toårig urt med opprett, forgreinet vekst
-
Høyde: 20–60 cm
-
Hele planten er tett håret og gråaktig
Blader
-
Smale, lansettformede og grågrønne, tett dekket av små stjerneformede hår (filtet overflate)
-
Bladene sitter spredt langs stengelen
Blomster
-
Blomstringstid: Juni–september
-
Små, hvite blomster med fire kronblad, 5–8 mm brede
-
Sitter i korte, opprette klaser i toppen av greinene
Frukt
-
Liten, oval skulpe (4–5 mm lang) med 1–2 frø
-
Frøene er lysebrune og spres med vind, vann og jordtransport
Vekstkrav og økologi
Lodneminneblom er en sterk pionerart som etablerer seg raskt i åpne, tørre og forstyrrede miljøer.
-
Jord: Tørr, grusete eller sandholdig jord – gjerne kalkrik
-
Lys: Full sol – tåler ikke skygge
-
Fuktighet: Tørketolerant – konkurransesvak i fuktig vegetasjon
-
pH: Tolerant for nøytral til basisk jord (pH 6–8)
Økologisk påvirkning
Negative effekter:
-
Kan danne tette bestander og utkonkurrere hjemlige arter i tørreng og veikanter
-
Kan spre seg til artsrike naturtyper, særlig i varme, tørre områder
-
Uønsket i naturrestaurering, veikanter og revegetering
Særlige forhold:
-
Frøene kan ligge i jorda i flere år og spirer lett etter forstyrrelser
-
Kan bli giftig for hester og storfe i store mengder (rapporter fra USA)
Bekjempelse og skjøtsel
Forebygging:
-
Unngå jordforflytning med frø
-
Vær varsom ved såing i ruderat og veiskråninger
-
Ikke bruk frøblandinger som inneholder Berteroa incana
Bekjempelse:
-
Manuell luking før frøsetting
-
Slått eller klipping 2–3 ganger per sesong kan redusere frøproduksjon
-
Ikke rotugress – men frøbanken kan gi gjenspiring i flere år
-
Herbicid kan brukes i anlegg, men med forsiktighet i nærhet av naturtyper
Forvekslingsarter
| Art | Skiller seg fra B. incana ved: |
|---|---|
| Gråkarse (Cardaria draba) | Mer glinsende blad, store blomsterskjermer |
| Hvitknoppurt (Cerastium spp.) | Blomster med dypt kløftede kronblad, hårete blader |
| Strandrødtopp (Lepidium latifolium) | Glatt overflate, kraftigere vekst |
Tilgjengelighet og bruk
Tilgjengelighet
-
Berteroa incana er ikke en prydplante og selges ikke kommersielt i Norge
-
Kan komme uønsket inn med importert jord eller såfrø
Uønsket i:
-
Restaureringsprosjekter
-
Artsrike tørrenger
-
Naturbeitemark og kalkbakker
Sammendrag
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Lodneminneblom |
| Vitenskapelig navn | Berteroa incana |
| Plantegruppe | Ett- eller toårig urt, korsblomstfamilien |
| Høyde | 20–60 cm |
| Habitat | Tørr, næringsfattig jord, veikanter, ruderat |
| Blomstring | Juni–september |
| Spredning | Frø |
| Fremmedartsstatus | Svært høy økologisk risiko (SE) i Norge |
| Tiltak | Slått, luking før frøsetting, unngå jordspredning |
Berteroa incana er en tilsynelatende beskjeden plante med stor spredningsevne og forstyrrelsestoleranse. Den er viktig å kjenne for alle som arbeider med naturrestaurering, veikantforvaltning og fremmede arter i Norge.