Nonsblom (Lysimachia arvensis), tidligere kjent som Anagallis arvensis, er en lav, ettårig urt i fredløs-slekta (Lysimachia) i nøkleblomfamilien (Primulaceae). Den er lett gjenkjennelig på sine små, klare blomster – som oftest rødoransje, men også i blå varianter – og sin lave, krypende vekst. Nonsblom vokser i åpne, tørre kulturmarker og er kjent som en indikator for eldre, ugjødslet åkerland. Den har også lang tradisjon som værtegnplante og i folkemedisin.
Utbredelse og status i Norge
Nonsblom er naturlig hjemmehørende i Norge, men har gått betydelig tilbake de siste tiårene.
Utbredelse:
-
Hovedsakelig i Sørøst-Norge, særlig i varmekjære åkerområder i:
-
Østfold, Vestfold, Telemark, Oslofjordområdet
-
Spredt på Sørlandet og i indre fjordstrøk
-
Rødlistestatus (2021):
Nær truet (NT)
– på grunn av intensivert jordbruk, sprøyting og tap av åpen åkervegetasjon
Botaniske kjennetegn
Vekstform
-
Ettårig urt
-
Ligger eller reiser seg svakt
-
5–20 cm høy
-
Stengelen er ofte forgreinet og firkantet i tverrsnitt
Blader
-
Små, eggformede til ovale, 1–2 cm lange
-
Sitter motsatt og er helrandete
-
Bladene har nærmest stilkfestet stilk, ofte med små svarte prikker på undersiden
Blomster
-
Blomstring: Juni–september
-
Enkeltblomster i bladhjørnene, 5–10 mm i diameter
-
Vanlig farge: Rødoransje (mest vanlig i Norge)
-
Sjeldnere farge: Blå (var. caerulea), regnes ofte som egen underart
-
Blomstene åpner seg bare i solskinn – derav det gamle navnet «værblom»
Økologi og voksested
Nonsblom trives i åpne, tørre og solrike miljøer, og er typisk for eldre kulturmark.
-
Jord: Lett, sand- eller grusblandet, godt drenert
-
pH: Svakt sur til basisk (pH 6–8)
-
Lys: Full sol – tåler ikke skygge
-
Fuktighet: Tørr til moderat fuktig – dør ved for mye vann
Typiske voksesteder:
-
Kantsoner i åkre og potetåker
-
Solvendte veikanter og gårdsplasser
-
Tørre jordhauger, sandtak og kulturpåvirket natureng
Økologisk betydning
-
Pollinatorer: Små blomster besøkes av småfluer og enkelte bier
-
Frøspredning: Små frø spres med jordbearbeiding og vind
-
Indikatorart: For artsrike, ugjødslete åkerkanter og eldre landbrukslandskap
Kulturhistorie og navn
-
Kjent som «værtegnblomst» – åpner seg kun i solskinn
-
Navnet nonsblom kommer av blomstens tendens til å åpne seg midt på dagen (ved «non» = middagstid)
-
Også kalt rødverblom, rødminne og værblomst i ulike dialekter
Bruk og folkemedisin
Historisk bruk:
-
Tidligere brukt i folkemedisin mot:
-
Sår, eksem og hudplager (bladuttrekk)
-
Feber og psykiske lidelser (i urtete – anbefales ikke i dag)
-
Giftighet:
-
Inneholder saponiner og glykosider
-
Svakt giftig ved større inntak – kan gi brekninger og magesmerter
-
Ikke egnet som matplante
Dyrking og skjøtsel
Nonsblom kan dyrkes i villblomstbed og tørreng for bevaring og prydverdi.
-
Såing: Tidlig vår direkte på vokseplass
-
Jord: Mager, åpen jord – ikke gjødsle
-
Plassering: Solrikt, tørt, lav konkurranse
-
Stell: Krever ikke stell etter etablering
-
Frøsetting: Selvsår seg lett hvis jorda ikke bearbeides
Tilgjengelighet
-
Ikke vanlig i hagesalg, men kan finnes i villfrøblandinger for restaurering
-
Frø kan samles i naturen der arten er vanlig – med tillatelse og varsomhet
-
Noen naturhager og botaniske hager har arten i engbed
Sammendrag
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Nonsblom |
| Vitenskapelig navn | Lysimachia arvensis (tidl. Anagallis arvensis) |
| Livsform | Ettårig urt |
| Blomstringstid | Juni–september |
| Høyde | 5–20 cm |
| Blomsterfarge | Rødoransje (vanlig), blå (sjeldnere) |
| Voksemiljø | Solrikt, tørt, lett jord |
| Økologisk verdi | Indikatorart for artsrike åkerkanter |
| Rødlistestatus | Nær truet (NT) |
| Bruksverdi | Pryd, restaurering, historisk symbolplante |
Nonsblom er en liten, men betydningsfull del av det gamle jordbrukslandskapet. Den er både vakker, økologisk interessant og kulturhistorisk rik, og egner seg for villblomstprosjekter, tørre naturbed og naturrestaurering i åpne, solrike miljøer.