Oksetunge (Anchusa officinalis) er en flerårig eller kortlivet toårig plante i rubladfamilien (Boraginaceae), kjent for sine dypt blåfiolette blomster, ru blad og kraftig rot. Den vokser vilt i tørre og solrike habitater og har historisk vært brukt både som medisinplante, prydplante og bievennlig villblomst. Arten er hjemmehørende i Europa og Asia, og finnes også forvillet i Norge i varmere strøk.
Utbredelse og status i Norge
Oksetunge er ikke naturlig hjemmehørende i Norge, men er registrert som sporadisk forvillet og tidvis naturalisert i:
-
Sørøst-Norge: Østfold, Vestfold, Telemark og Oslofjordområdet
-
Habitat: Solrike veikanter, jordhauger, gamle havneområder og åkerkanter
-
Trives i tørr, kalkrik og forstyrret jord
Rødlistestatus (2021):
Ikke vurdert – arten er sjelden og forsvinnende, men ikke truet eller prioritert.
Botaniske kjennetegn
Vekstform
-
Flerårig eller toårig urt
-
Opprett, stiv stengel – 30–80 cm høy
-
Sterkt ru, håret overflate på både stengel og blad
Blader
-
Grågrønne, lansettformede og langsmale
-
Sitter spredt og er tydelig hårete (stive hår)
-
Nederste blad kan være noe større og bredere
Blomster
-
Blomstring: Juni–august
-
Blomstene er dypt blåfiolette, traktformede, 1–1,5 cm i diameter
-
Samlet i krumme blomsterstander som rettes ut etter hvert som de blomstrer
-
Tiltrekker bier, humler og sommerfugler
Frukt og frø
-
Delvis tørre frukter (nøtter) som sitter fire sammen
-
Modnes i august–september
-
Kan spres med jord, vann og maskiner
Vekstforhold og krav
Oksetunge trives i varme, tørre og kalkrike miljøer, og er typisk for åpen, forstyrret mark.
-
Jord: Lett, sandholdig, grusaktig eller tørr leirjord
-
pH: Svakt sur til basisk (pH 6,5–8)
-
Lys: Full sol er avgjørende – tåler ikke skygge
-
Fuktighet: Meget tørketolerant
Økologisk betydning
-
Pollinatorplante: Svært attraktiv for bier, humler og solitærbier
-
Lang blomstringstid: Gir næring til insekter gjennom hele sommeren
-
Indikatorart: For eldre kulturmark, tørre vegkanter og ruderat
Den kan spille en rolle i villblomsteng, pollinatorfelt og naturhager.
Bruk og dyrking
Historisk bruk:
-
Folkemedisin: Tidligere brukt som betennelsesdempende og svettedrivende
-
Brukt i urtete og omslag mot sår og forkjølelse
-
Navnet «officinalis» antyder bruk som apotekerplante
NB: Bruken er foreldet – inneholder pyrrolizidinalkaloider, som kan være levergiftige ved langvarig inntak
Dyrking:
-
Sås direkte på vokseplass tidlig på våren
-
Trenger åpen jord og varme for god spiring
-
Selvsår seg lett hvis forholdene ligger til rette
-
Krever ingen gjødsling eller vanning etter etablering
-
Velegnet til villblomstbed, tørre rabatter, fjellhage og kantsoner
Skjøtsel og vedlikehold
-
Kan trenge tynning for å unngå frødominans
-
Klippes ned etter blomstring hvis ønskelig
-
Kan dukke opp igjen via frø flere år etter såing
Forvekslingsarter
| Art | Kjennetegn |
|---|---|
| Borago officinalis (agurkurt) | Større, lysere blå blomster, kjøttfulle blad |
| Anchusa azurea | Større art, med høyere vekst og bredere blad |
| Echium vulgare (ormehode) | Mer rødblå blomster, grovere og mer stikkende |
Tilgjengelighet
-
Frø tilgjengelig fra villblomstleverandører og urteleverandører
-
Noen hagesentre har den i villblomstblandinger eller som samlerfrø
-
Ikke vanlig i ferdige staudeprodukter
Sammendrag
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Oksetunge |
| Vitenskapelig navn | Anchusa officinalis |
| Familie | Rubladfamilien (Boraginaceae) |
| Livsform | Flerårig eller toårig urt |
| Blomstring | Juni–august |
| Blomsterfarge | Blåfiolett |
| Høyde | 30–80 cm |
| Vekstmiljø | Solrikt, tørt, kalkrikt, forstyrret jord |
| Økologisk verdi | Høy – svært god pollinatorplante |
| Giftighet | Inneholder leverskadelige alkaloider (ved inntak) |
| Fremmedartstatus | Ikke vurdert, men sjelden forvillet |
Anchusa officinalis er en klassisk villblomst med høy pollinatorverdi og sterk visuell effekt i naturpregede, tørre hageanlegg. Med sitt historiske navn, rike blomstring og nøysomme natur er den et flott valg i villblomstenger, naturhager og for pollinatorbevaring – så lenge man håndterer den med respekt for dens spredningsevne og mildt giftige egenskaper.