Praktblåhegg (Amelanchier spicata), også kjent som spissblåhegg eller spisssøtmispel, er en løvfellende busk i rosefamilien (Rosaceae), opprinnelig hjemmehørende i Nord-Amerika. Den er kjent for sin tidlige, hvite blomstring, blåfiolette bær og fargerike høstløv. Amelanchier spicata ble innført til Norge som prydplante og vindskjermplante, men er i dag vurdert som en fremmed art med høy spredningsevne og økologisk risiko i norsk natur.
Utbredelse og status i Norge
Amelanchier spicata er ikke naturlig hjemmehørende i Norge, men ble tidlig brukt i:
-
Vindskjermplantinger, særlig i jordbruk og veikanter
-
Prydbusker i hager, parker og skråningsplantinger
Den har naturaliserte bestander i store deler av Sør-Norge, og er registrert forvillet og spredt i:
-
Østlandet
-
Sørlandet
-
Vestlandet
-
Trøndelag
Fremmedartsstatus (2023):
-
Vurdert som SE – Svært høy økologisk risiko (Artsdatabanken)
-
Kan danne tette bestander og fortrenge stedegne arter i lysåpne naturtyper
Botaniske kjennetegn
Vekstform
-
Opprett til svakt bueformet, kraftig busk
-
2–5 meter høy, ofte med rotskudd og tette bestander
Blader
-
Smale, ovale til elliptiske blader, 4–8 cm lange
-
Bladene er grønnlige med kobberfarget skjær i utspring
-
Svakt tannete kant, bladene er glatte og spisse – skiller arten fra A. alnifolia og A. laevis
-
Sterk rød til oransje høstfarge
Blomster
-
Blomstring: April–mai, samtidig med eller før løvsprett
-
Hvite, smale, stjerneformede blomster i opprette akslignende klaser
-
Tiltrekker bier, humler og fluer tidlig på våren
Frukt
-
Spiselige, blåfiolette bær (1 cm)
-
Modnes i juni–juli
-
Søte og aromatiske – minner om blåbær
-
Attraktive for fugl og mennesker
Vekstforhold og krav
-
Jord: Trives i mange jordtyper, men best i godt drenert, næringsrik jord
-
pH: Svakt sur til nøytral (pH 5,5–7,5)
-
Lys: Full sol til halvskygge
-
Fuktighet: Tåler både fuktige og tørre forhold etter etablering
Planten er ekstremt tilpasningsdyktig og klarer seg i både skogkanter, veiskråninger, parker og hager.
Økologisk betydning
-
Pollinatorvennlig: Tidlig nektarkilde for bier og humler
-
Fugl: Bærene spises av trost, stær og sidensvans
-
Risiko: Danner tette kratt som skygger ut hjemmehørende arter og endrer vegetasjonsstruktur
-
Sprer seg med både frø (via fugl) og rotskudd
Derfor uønsket i natur og langs kantsoner nær verdifulle naturtyper.
Bruk og skjøtsel
Tidligere bruk
-
Brukt i leplantinger rundt gårder
-
Plantet i skrenter, veikant, jernbane og grøntanlegg
-
Også brukt som lav fruktbusk i hager
Moderne anbefalinger
-
Ikke anbefalt til nyplanting i Norge pga. spredningsfare
-
Eksisterende bestander bør overvåkes og holdes tilbake
-
Kan erstattes med mindre spredningsvillige Amelanchier-arter (f.eks. A. laevis eller A. alnifolia)
Beskjæring
-
Tåler kraftig nedskjæring
-
Kan holdes nede ved årlig slått eller kutting
-
Fjerning vanskelig på grunn av rotskudd – må følges opp over tid
Herdighet og klima
-
Herdig til H7 – svært vinterherdig og robust
-
Tåler kulde, vind og snølast
-
Etablerer seg i mange ulike klima – både i kyst og innland
Forvekslingsarter
| Art | Skille |
|---|---|
| Amelanchier alnifolia | Større bær, rundere blad, mindre spiss topp |
| Amelanchier laevis | Glattere vekst, høyere form, færre rotskudd |
| A. canadensis | Smalere blader, høyere og mindre spredningsvillig |
Sammendrag
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Praktblåhegg / spissblåhegg |
| Vitenskapelig navn | Amelanchier spicata |
| Opprinnelse | Nord-Amerika |
| Høyde | 2–5 meter |
| Blomstringstid | April–mai |
| Frukt | Spiselige blåfiolette bær (juni–juli) |
| Høstfarge | Oransje til rødrød |
| Spredning | Frø og rotskudd |
| Fremmedartsstatus | Svært høy økologisk risiko (SE) |
| Bruksverdi | Tidligere leplante – nå uegnet i natur |
Amelanchier spicata er en robust, vakker og nyttig busk, men som i Norge utgjør en økologisk trussel i naturpregede områder. Den bør ikke plantes, og eksisterende bestander bør kontrolleres eller erstattes med mer stedegne eller kontrollerbare alternativer.