Småstarr (Carex nigra) er en av de mest utbredte starrartene i Norge. Introteksten skal være kort – dette er en svært tilpasningsdyktig art som trives i våte til moderat fuktige naturtyper over hele landet.
Utbredelse i Norge
Småstarr finnes i hele Norge, fra Sørlandet til Finnmark og fra havnivå til høyt opp i fjellet. Den er svært vanlig i større deler av Østlandet, spesielt i Hedmark, Oppland, Akershus, Østfold og Telemark, der den opptrer i fuktige enger, grøfter, bekkekanter og myrkanter.
På Vestlandet er arten svært vanlig i både kystnære engsystemer, våtmarksområder og skogkledde dalfører, særlig i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal. Den tåler godt det regnfulle klimaet og vokser i alt fra myrkanter til fuktige heipartier.
I Trøndelag finnes småstarr i de fleste våtmarker, sumpskoger, grøfter og engdrag. I Nordland, Troms og Finnmark er den en av de mest utbredte starrartene og vokser i fjellbjørkeskog, myr, tundra, våtenger og kystlandskap. I fjellet kan småstarr vokse helt opp til snaufjellets våtmarker og kildevannspåvirkede engpartier.
Voksesteder og miljøkrav i norske forhold
Jord
Småstarr trives i fuktig til våt jord, men kan også vokse i jord med moderat fuktighet. Den finnes i:
-
Myrkanter
-
Fuktenger
-
Sumpskog
-
Bekkedrag
-
Fuktige beiteområder
-
Åpne grøfter og grøftekanter
-
Jordsig og kildeområder
Den klarer seg i både sur og nøytral jord og tåler torvholdige, organiske og silt-holdige masser.
Fuktighet
Arten foretrekker jevn fuktighet, men er mer tolerant for tørke enn mange andre fuktighetskrevende starrarter. I tørre perioder kan bladene bli mørkere og smalere, men planten overlever.
Lys
Småstarr vokser i både sol og halvskygge. I åpne engsystemer danner den ofte tette bestander, mens den i skyggefulle skogmiljøer vokser mer sparsomt.
Klima
Arten er svært hardfør og tilpasset både kyst- og innlandsklima, samt fjellområder med korte somrer og lange vintre. Den tåler frost, tele og store temperatursvingninger.
Kjennetegn
Vekstform
Småstarr danner løse tuer eller matter og blir vanligvis 20–50 cm høy i norske forhold. Tuene er ofte slanke og mindre tettbygde enn hos flere andre starrarter.
Blad
Bladene er smale, mørkegrønne til nesten svarte i fargen, ofte med en tydelig mørkere basis. I fuktige områder er bladene mykere og mer bøyelige; i tørre habitater blir de stivere.
Strå
Stråene er slanke og opprette, ofte litt ru, og vanligvis høyere enn bladene.
Aks og blomster
Blomstringen skjer i mai–juli, med variasjon mellom landsdelene. Hannakset sitter øverst, hunnaksene nedenfor. Hunnaksene er ofte smale, og fruktgjemmene er glinsende og mørke.
Småstarr i norske naturtyper
Myr og torvmark
Arten er vanlig i fattigmyr, rikmyrkanter og torvmyr. Den vokser mest i myrrandsoner og overganger til våteng.
Fuktig eng og beitemark
I kulturmark finnes småstarr i fuktige engdrag, beitemarker og naturenger. Den tåler moderat tråkk og beite.
Sumpskog
Småstarr fungerer som en av de viktigste feltsjiktsartene i sumpskog, særlig i svartor- og bjørkedominert våtskog.
Bekkekanter og grøfter
Meget vanlig i grøfter, bekkekanter og langs vannløp fra Sørlandet til Finnmark.
Fjellområder
I fjellet vokser småstarr i våtenger, kildevannspåvirkede sig, snøleier og myrdrag. Den tåler kort vekstsesong og hardt klima.
Sesongforløp i norsk klima
Vår
Veksten starter tidlig etter snøsmelting. I Sør-Norge i april–mai, i fjellet og Nord-Norge i mai–juni.
Sommer
Blomstring i mai–juli. I regnfulle områder holder bladverket seg frodig gjennom hele sommeren. I tørre perioder kan veksten bli redusert, men planten overlever.
Høst
Bladene gulner eller mørkner mot september–oktober, og tuene kan se mer sammenfalt ut.
Vinter
Overvintrer som jordstengler og basale bladrester. Høy vinterherdighet gjør at den tåler lange perioder med barfrost.
Økologisk betydning i Norge
Stabilisering av våtmark
Småstarr binder jord og bidrar til å stabilisere våtmarksmiljøer gjennom sitt tette rotsystem.
Habitat for smådyr
Tuene gir skjul for insekter, edderkopper og små virvelløse dyr, og fungerer som viktig mikromiljø i våtmark og eng.
Fôrressurs
I enkelte fjellområder beites småstarr av sau og rein, spesielt i tidlig vekstfase.
Indikatorart
Arten indikerer fuktige forhold, men ikke nødvendigvis svært våt eller næringsrik jord, noe som gjør den relevant i naturkartlegging.
Forvekslingsarter i Norge
Særstarr (Carex nigra ssp. juncea)
En slankere og mer strandtilpasset form som ofte vokser nær kysten, men regnes som en underart.
Flaskestarr (Carex rostrata)
Mye større, kraftigere og med oppblåste fruktgjemmer. Foretrekker langt våtere miljøer.
Gråstarr (Carex canescens)
Har lysere blad og løsere vekst. Forekommer i lignende miljøer, men er generelt mer grågrønn.
Engstarr (Carex hostiana)
Vokser i rikere, mer kalkpåvirkede våtmarker, og har gulere aks.
Småstarr i norske hager og grøntanlegg
Småstarr dyrkes sjelden, men kan brukes i naturhager og våtmarksinspirerte prosjekter.
Naturhager
Passer ved damkanter, i fuktige skyggebed og i natureng-imitasjoner.
Restaurering
Brukes i enkelte restaureringsprosjekter i våtmark og bekkedrag på grunn av sin robusthet.
Regnbed
Kan brukes i nedre soner av regnbed der jorden er fuktig.
Dyrking og stell i Norge
Planting
Plantes i fuktig jord, helst nær vannkilder eller dreneringslinjer.
Vanning
Krever jevn fuktighet, særlig i etableringsfasen.
Gjødsling
Trenger lite næring. For mye gjødsel gir ranglete vekst.
Deling
Deling av tuer om våren er enkelt og kan brukes for å etablere nye planter.
Plassering
Sol til halvskygge. Unngå tørre rabatter.
Tilpasninger til norske forhold
Høy vinterherdighet
Tåler kulde, frost og tele i hele landet.
Bred fuktighetstoleranse
Klarer både våte og moderat tørre perioder, noe som gjør den svært konkurransedyktig.
Fjelltilpasning
Robust mot kort vekstsesong og temperatursvingninger.
Kysttilpasning
Trives i kystnære områder med høy luftfuktighet og mye nedbør.