Vinterkarse, også kalt vassarve eller vanlig vinterkarse, (Barbarea vulgaris) er en to- eller flerårig urt i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Planten er vanlig i veikant, fuktig eng og jordbruksområder over store deler av Norge. Den har blanke, mørkegrønne blader og gule blomster i klaser, og kan være både ugras, beiteplante og nektarkilde. Vinterkarse er en robust art med høy økologisk verdi i kulturlandskap.
Utbredelse og status i Norge
Vinterkarse er naturlig hjemmehørende i Norge og finnes over nesten hele landet, fra kyst til fjell, men er mest vanlig i lavlandet på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. Den trives i kulturlandskap, grøftekanter, veikanter, fuktige enger, beitemark og åkerkanter, og er ofte blant de første plantene som dukker opp i forstyrret jord.
Arten er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste (2021), og har stabil og stor utbredelse.
Botaniske kjennetegn
Vinterkarse er en glatt, opprett plante med dypt grønne blader og gule korsblomster. Den danner rosett første året og blomstrer vanligvis i andre året.
Bladene
Bladene danner først en bladrosett ved basis, med dypt flikete eller parflikete blader og en stor endeflik. Stengelbladene er smalere og mer lansettformede. Overflaten er glinsende og glatt, med tydelig nervatur.
Blomster
Blomstring skjer i mai–juli. Blomstene er gule, små (6–9 mm) og sitter i tette klaser (aks) i toppen av stilken. De har fire kronblad og en karakteristisk korsblomststruktur. Etter blomstring strekker blomsterstanden seg og danner skulper (belger).
Frukt og frø
Fruktene er lange, tynne skulper (3–5 cm) som inneholder mange små frø. Frøene modnes utover sommeren og spirer lett i fuktig jord.
Vekstforhold og krav
Vinterkarse er en pionerplante som trives i forstyrret, fuktig jord.
-
Jord: Moldrik, fuktig, gjerne nitrogenrik jord – men tåler også sand og leirjord.
-
pH: Tåler både sur og basisk jord (pH 5,5–7,5).
-
Lys: Full sol til halvskygge. Veksten blir svakere i dyp skygge.
-
Fuktighet: Foretrekker jevnt fuktig jord, men tåler kortvarig tørke.
Skjøtsel og planting
Vinterkarse dyrkes sjelden som prydplante, men den kan inngå i naturhager, pollinatorvennlige kanter og restaureringsprosjekter.
-
Såing: Direkte i fuktig jord om høsten eller våren. Planten spirer lett fra frø.
-
Vedlikehold: Ingen gjødsling nødvendig. Kan slåes etter blomstring hvis ønskelig.
-
Formering: Hovedsakelig med frø, men kan også overleve som rosett gjennom vinteren.
Klima- og vinterherdighet
Vinterkarse er svært vinterherdig og overvintrer som rosett. Den tåler snø, barfrost og isdekke godt, og er herdig til sone H8+.
Plantene skyter raskt i gang om våren og er blant de tidligste blomstene på våt mark og åpen jord.
Økologisk betydning
Vinterkarse har stor økologisk rolle i kulturlandskap og veikantsamfunn:
-
Pollinatorer: Viktig tidlig næringskilde for bier og fluer i mai–juni.
-
Beite: Bladene beites av hjortevilt og husdyr om våren.
-
Vertsplante: Nærstående arter brukes som vertsplante for kålsommerfugl og jordlopper.
Den bidrar til å stabilisere jord i kantsoner og raskt etablere vegetasjon etter jordarbeid.
Bruk og anvendelse i Norge
Selv om vinterkarse regnes som ugras i enkelte sammenhenger, har den flere positive bruksområder:
-
Naturhage og eng: I kantsoner, grøfter og bakker med fuktig jord.
-
Pollinatorvennlige tiltak: Tidligblomstrende og nektarrik.
-
Matplante: De unge bladene er spiselige og kan brukes i salater eller som spinaterstatning – smaken er skarp og pepperaktig.
-
Restaurering: Velegnet til revegetering i våtmarkskanter og grøfter.
Obs: I jordbruk kan planten være vert for skadeinsekter og derfor uønsket i rene grønnsaksåkre, spesielt i brassicakulturer.
Vanlige sykdommer og skadedyr
Vinterkarse er robust, men kan påvirkes av:
-
Kålfluer og jordlopper: Særlig ved dyrking nær korsblomstrede grønnsaker.
-
Bladlus: I varmt og tørt vær.
-
Meldugg og bladflekker: Kan forekomme, men gir sjelden alvorlig skade.
I hagen og grøftekanter krever planten ingen plantevern.
Tilgjengelighet og framtidsutsikter
Vinterkarse finnes naturlig i norsk flora og er ikke vanlig i handel, men frø kan fås gjennom ville blomsterfrøblandinger eller samles i naturen. Arten har framtid i pollinatorvennlige veikantblandinger, naturrestaurering og artsrike kantsoner.
Med sin økologiske verdi, robusthet og tidlige blomstring vurderes Barbarea vulgaris som en nyttig og framtidsrettet art i norsk kulturlandskap, restaurering og naturhagebruk.