Nordlandsstarr (Carex humilis) er en sjelden og varmekrevende starrart i Norge. Introteksten skal være kort – dette er en art som trives i tørre, kalkrike og solvendte bakker i noen få områder av landet.
Utbredelse i Norge
Nordlandsstarr har en svært begrenset utbredelse i Norge og er kjent fra varme, kalkrike lokaliteter i indre Oslofjordområdet og enkelte tørre bakkeskråninger i Østfold, Vestfold og deler av Telemark og Buskerud. Den forekommer i noen få, ofte artsrike kalkbakker og engsystemer, gjerne med lang kontinuitet av beite eller slått.
Særlig viktige områder for arten i Norge inkluderer:
-
Oslo og Akershus: kalkrygger, tørrenger og åpne bakker i randsoner av skog
-
Østfold: solvarme bergskrenter og kalkbakker, blant annet i Halden og Hvaler
-
Vestfold: kalkrike strandenger og tørre bakker nær kysten
-
Telemark og Buskerud: spredte forekomster i fuglekalk- og kalkbergmiljøer
Arten finnes ikke naturlig i Vestlandet, Trøndelag eller Nord-Norge. Den finnes heller ikke i fjellet i Norge, da klimaet er for kjølig og fuktig.
Voksesteder og miljøkrav i norske forhold
Jord
Nordlandsstarr krever kalkrik og veldrenert jord og er knyttet til:
-
Tørre kalkbakker
-
Åpne engsystemer på kalkstein
-
Tynne jordlag over kalkberg
-
Solvarme strandenger med kalkrik mineraljord
-
Åpne skogkanter med basisk jord
Jorda er ofte grunn, varm og næringsfattig, men rik på kalsium. Tilførsel av granbar, skygge eller økt nitrogen favoriserer konkurransesterke arter og kan fortrenge nordlandsstarr.
Fuktighet
Arten er tørketolerant og forekommer på steder som tørker raskt ut gjennom sommeren. Den unngår fuktige myrkanter og våtenger. Et tørt sommerklima slik man finner i indre Oslofjord er gunstig.
Lys
Nordlandsstarr er en lyselskende art som krever full sol. Den forsvinner ved gjengroing med busker, einer, rogn eller skyggekastende gras.
Klima
Arten er tilpasset varme somre og snøfattige, men ikke ekstremt kalde vintre. Den overlever godt i det kontinentale sørøstnorske klimaet, men ikke i fuktige, kalde eller vindeksponerte områder.
Kjennetegn
Vekstform
Nordlandsstarr danner tette, lave tuer. I Norge blir tuene vanligvis 5–15 cm høye, og vokseformen er tett og kompakt. Den danner ofte matter i kalkrike gressbakker.
Blad
Bladene er smale, blågrønne til lysgrønne og sølvaktige på oversiden. Bladene er oftest grålig dueblå i farge, noe som gjør arten lett gjenkjennelig. De er relativt stive og kan være svakt rullede.
Strå
Stråene er korte, fine og ofte lavere enn bladene, noe som gir tuen et kompakt uttrykk.
Aks og blomster
Blomstringen skjer svært tidlig for en starrart i Norge, ofte i april–mai. Dette er en tilpasning til tørre enger som blir varme tidlig. Aksene er små og sitter tett samlet i tuens øvre del.
Nordlandsstarr i norske naturtyper
Tørrenger og kalkbakker
Dette er artens hovedhabitat i Norge. Slike naturtyper finnes i lommer på Østlandet og er ofte rester etter tradisjonell slått eller beite. Her vokser nordlandsstarr sammen med:
-
Blåstarr
-
Knollmjødurt
-
Engtjæreblom
-
Kalkkarse
-
Tiriltunge
-
Smalkjempe
-
Marinøkkel
Disse områdene er blant Norges mest artsrike kulturmarker.
Åpne skogkanter
I varme, kalkrike skogkanter vokser arten der skogen er glissen og solinnstrålingen god.
Bergknauser med kalkinnhold
I Østfold og Oslofjordområdet finnes den på tørre berghyller med tynt jordsmonn.
Kystnære tørre enger
På Hvaler og enkelte steder i Vestfold kan arten dukke opp i kalkrike kystenger som får mye sol og lite konkurranse.
Sesongforløp i norsk klima
Vår
Nordlandsstarr starter veksten svært tidlig, ofte allerede når snøen smelter. I april–mai blomstrer den. Tidlig vekst er en fordel i tørre bakker som varmes raskt opp.
Sommer
I juni–juli vokser bladverket ferdig. I varme somrer kan tuene være blågrønne hele sesongen. I veldig tørre perioder kan bladene rulle seg lett for å redusere vanntap.
Høst
Plantene holder fargen langt utover høsten, spesielt i varme kyst- og fjordområder. Når temperaturen faller under null, stopper veksten, men tuen holder seg fast og grønnaktig.
Vinter
Nordlandsstarr tåler frost godt, men foretrekker snøfattige eller lett snødekte vintrer. I fuktige kystklima kan overskuddsvann redusere vitaliteten.
Økologisk betydning i Norge
Artsrikdom i kalkenger
Nordlandsstarr inngår i noen av Norges mest truede engtyper, og er indikator på stabile, åpne og kalkrike forhold. Den bidrar til struktur i vegetasjonen, gir skjul for små insekter og skaper mikrohabitat i tørre enger.
Pollinatorrelasjoner
Starr er vindpollinert, men tuene gir bosted for små insekter og edderkopper i tørre enger.
Beiteøkologi
Arten tåler godt beite og beitepress kan beskytte den mot gjengroing. Den klarer seg særlig godt i beitemarker som ikke gjødsles.
Forvekslingsarter i Norge
Blåstarr (Carex flacca)
Nært beslektet i uttrykk, men blåstarr er større, har mer utpreget blågrønne blader og forekommer bredere i landet. Nordlandsstarr er lavere og mer tueformet.
Bakkestarr (Carex caryophyllea)
Vanlig i tørre enger, men lavere og med mer gulgrønne blader.
Engstarr (Carex hostiana)
Har lysere farge og liker fuktigere forhold enn nordlandsstarr.
Særstarr og smalstarr
Kan ligne i vekstform, men har langt tynnere og grønnere blad.
Nordlandsstarr i norske hager
Naturhager
Nordlandsstarr kan dyrkes i naturpregede kalkenger i hager, spesielt på Østlandet. Den passer i solrike, veldig veldrenerte bed.
Steinbed
Den gjør det godt i kalkrike steinbed som etterligner tørre bakker. Bruk skjellsand, knust kalkstein eller sandblandet jord.
Engprosjekter
Kan brukes i restaurering av kalkrike slåtteenger med lokal forankring. Må ikke konkurrere med høye gras eller stauder som skygger.
Dyrking og stell i Norge
Jordblanding
Bruk næringsfattig, kalkrik og veldrenert jord. Tilsatt kalkstein eller skjellsand gjør jorden mer egnet.
Plassering
Full sol er avgjørende. Plantes aldri i fuktige partier.
Vanning
Tåler tørke svært godt. Unngå jevn vanning.
Deling
Tuene kan deles om våren. Dette brukes også i bevaringsprosjekter.
Konkurranse
Fjern høye arter og busker som kan skygge. Nordlandsstarr trives bare i åpne miljøer.
Tilpasninger til norske forhold
Tørketoleranse
Meget godt tilpasset tørre somrer i indre Oslofjord og varme kalkbakker.
Kalktilpasning
Trives i kalkrik jord som er vanlig i Oslofeltet, deler av Østfold og solrike beitebakker.
Vårblomstring
Blomstrer tidlig for å utnytte sesongen før andre arter konkurrerer om lys.
Lav vekstform
Tåler beite og vind godt i åpne kulturmarker.
Gjengroingssårbar
Avhengig av åpent landskap – når enger og bakker gror igjen, forsvinner den raskt.