Raps (Brassica napus subsp. oleifera)

Brassica napus subsp. oleifera, kjent som raps på norsk, er en ett- eller toårig oljevekst i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Planten dyrkes for sine oljeholdige frø og er en viktig jordbruksplante i Norge og globalt. Raps gir rapsolje til mat og biodrivstoff, samt proteinrikt kraftfôr. Den er lett gjenkjennelig med sine karakteristiske, gule blomster og brukes også som fangvekst og grønnmasse i jordbruket.

Utbredelse og status i Norge

Raps dyrkes i hele Sør-Norge, særlig på Østlandet, deler av Trøndelag og Jæren på Vestlandet, der klima og jordforhold egner seg for oljevekstproduksjon. To hovedtyper dyrkes:

Vårraps (ettårig) – sås om våren og høstes på sensommeren.
Høstraps (toårig) – sås om høsten, overvintrer og høstes neste sommer.

Raps er ikke naturlig hjemmehørende i Norge, men er en stabil jordbruksplante som ikke sprer seg lett i naturen. Den regnes som lav risiko i fremmedartsammenheng, men kan forville seg midlertidig langs åkerkanter og vegkanter.

Botaniske kjennetegn

Raps er en urteaktig plante som kan bli 60–150 cm høy, avhengig av sort og vekstforhold. Den har kraftig stengel og dyptgående pælerot.

Bladene

De nederste bladene er store, blågrønne og flikete med stengelslire. Øvre blad er mindre, lansettformede og ofte mer hele. Bladene har et vokslag som gjør dem glinsende og blågrønne.

Blomster

Raps blomstrer fra mai til juli, avhengig av såtid og type. Blomstene sitter i klaser og er klart gule med fire kronblad – typisk for korsblomstfamilien. Blomstringen gir stor nektar- og pollentilgang og tiltrekker bier og andre insekter.

Frukt og frø

Fruktene er 5–10 cm lange skulper som inneholder runde, mørkebrune til svarte frø. Frøene inneholder 40–45 % olje og brukes til matolje, biodrivstoff og dyrefôr.

Vekstforhold og krav

Raps er næringskrevende og stiller høye krav til jord og klima.

Jord: Trives best i moldrik, godt drenert, kalkrik jord med høy næringsverdi. Tåler ikke vannmettet jord.
pH: 6,0–7,5 er ideelt.
Lys: Full sol gir best utvikling og blomstring.
Temperatur: Vårraps trenger 90–120 dager fra såing til høsting. Høstraps etableres høsten før og krever god overvintring.

Skjøtsel og dyrking

Raps krever presis agronomi for høy avling og oljeinnhold.

Såing: Vårraps sås i april–mai, høstraps i juli–august.
Tynning: Ikke aktuelt – sås direkte med såmaskin i åkeren.
Gjødsling: Trenger både nitrogen, kalium, fosfor og svovel. Høstraps får hovedmengden om våren.
Ugrasbekjempelse: Viktig i etableringsfasen – både mekanisk og kjemisk kontroll benyttes.
Høsting: Skjer i juli–september med skurtresker. Frøene må tørkes til lagringsdyktig fuktighet.

Klima- og vinterherdighet

Vårraps er mindre vinterfølsom, men er utsatt for tørke og kjølige forhold i vekstsesongen. Høstraps er mer risikabel i norsk klima, spesielt ved barfrost eller dårlig snødekke, men gir høyere avling og bedre rotutvikling hvis den overvintrer godt.

Raps tåler ikke langvarig frost i spiring eller strekning. Temperaturer under -15 °C uten snødekke gir høy vinterdødelighet for høstraps.

Økologisk betydning

Raps har høy verdi for insekter i blomstringsperioden:

Pollinatorer: Viktig næringskilde for honningbier, villbier, humler og sommerfugler i juni.
Dekningsplante: Tett plantedekke reduserer erosjon og nitrogenutvasking.
Mellomvert: Raps kan være vert for enkelte planteskadegjørere og sopper, og bør inngå i vekstskifte.

Raps inngår ikke naturlig i økosystemer og fortrenger ikke annen vegetasjon i større grad enn andre åkervekster.

Bruk og anvendelse i Norge

Raps har bred anvendelse i jordbruk og industri:

Rapsolje: Brukes til matolje, dressing, margarin og steking. Norsk rapsolje er sunn og rik på enumettede fettsyrer.
Biodrivstoff: Oljen brukes til produksjon av biodiesel.
Kraftfôr: Den pressede rapskaka etter oljeutvinning er proteinrikt dyrefôr.
Grønngjødsling og fangvekst: Rapsrøtter løsner jord og øker jordstruktur. Rester pløyes ned etter høsting.

Raps er også aktuell i regenerativt landbruk for jorddekke og karbonbinding.

Vanlige sykdommer og skadedyr

Raps er utsatt for flere plantesykdommer og insektskader:

Kålflue og rapsjordlopper: Skader spirer og frøplanter, særlig vårraps.
Knoppbiller og skulpesnutebiller: Kan redusere blomstring og frøsetting.
Klubbrotråte (Plasmodiophora brassicae): Alvorlig jordbåren sykdom som gir opphovnede røtter.
Gråskimmel og storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum): Kan redusere avling og frøkvalitet.

Forebygging skjer gjennom vekstskifte, friskt såfrø, soppmidler og optimal jordstruktur.

Tilgjengelighet og framtidsutsikter

Rapsfrø selges gjennom alle større landbruksleverandører, og det finnes et bredt utvalg av sorter tilpasset norsk klima, inkludert hybrider og høstraps med bedre overvintringsevne.

Ettersom raps gir både olje, fôr og jordforbedring, har den en sentral plass i norsk jordbruk. Økende interesse for matolje med norsk opprinnelse og biodrivstoffproduksjon gir gode framtidsutsikter for Brassica napus subsp. oleifera, både i konvensjonelt og bærekraftig landbruk.