Sikori dyrkes i Norge både som salatplante, rotgrønnsak og blomstrende prydplante. Den etablerer seg best i solrike områder med godt drenert jord, og dyrkes i både kjøkkenhager og mindre skala i felt der klimaet gir lang nok vekstsesong.
Arter og bruk i Norge
Sikori omfatter flere arter og sorter som kan dyrkes under norske forhold. De mest vanlige er:
-
Cichorium intybus: brukes både som salat- og rotvekst, og som en flerårig plante som blomstrer i blåtoner i veikantsvegetasjon og engliknende miljøer.
-
Cichorium endivia: dyrkes i kjøkkenhager som salatplante, ofte kalt frisésalat eller endive.
-
Witloof-sikori: dyrkes spesielt for forcing om vinteren for å lage bleke, faste knopper (kjent som sikorihoder).
Disse variantene stiller ulike krav til vekstmiljø, men har felles behov for sol, næringsrik jord og moderat fuktighet.
Utbredelse og forekomst i Norge
Cichorium intybus har naturalisert seg flere steder i Norge, særlig i varmere kyststrøk, langs veier, jernbaner og i engpreget kulturlandskap. Den er vanligst i Sør- og Østlandet, men finnes også på Vestlandet og enkelte steder i Trøndelag. Videre nord blir den mer sjelden, men kan fortsatt vokse i lune, tørre skråninger og langs veikanter.
I dyrking finnes sikori i hele landet, men egner seg best i områder der vekstsesongen er lang nok til å utvikle solide røtter eller faste hoder før høsten.
Klima- og vekstkrav i norske forhold
Temperatur og sesong
Sikori tåler kjølige temperaturer og spirer godt når jorden holder jevne vårtemperaturer. For rotdyrking og witloof-forcing kreves imidlertid en sesong med nok varme og tid for at røttene skal bli kraftige. På Sørøstlandet og i enkelte lavlandsområder på Vestlandet kan røttene utvikle seg godt. I innlandsområder med kjølige somre og tidlig frost blir produksjonen ofte mindre.
Lysforhold
Planten trives best i full sol, og i Norge er dette avgjørende for kompakt vekst, god smak og utvikling av rot og bladrosetter. I halvskygge vokser sikori, men blir mer åpen i veksten og kan få mer bitterhet i bladene.
Jord, drenering og næring
Jordtype
Sikori krever godt drenert jord. Lett sand- eller moldholdig jord er best, men den vokser også i tyngre jord dersom den forbedres med organisk materiale. Drenering er viktig i Norge, spesielt i områder der høstregn gir mettet jord.
pH og næringsnivå
Planten trives i lett sur til nøytral jord. God tilgang på næring gjennom sesongen gir større og jevnere røtter. Nitrogengjødsling bør være moderat; for mye nitrogen gir store blader, men svekker rotutviklingen og kan øke bitterheten.
Dyrking i Norge
Såing
Direktesåing i mai eller juni er vanligst i norsk klima. For tidlig såing kan gi stokkløping hvis våren er kald, mens for sen såing gir små røtter. I varmere landsdeler kan man så tidligere, mens kjøligere områder bør vente til jorden er varm nok.
Tynning og planteavstand
For rotdyrking kreves god avstand mellom plantene, omtrent 20–30 cm. Dette gir plass til utviklingen av kraftige røtter som egner seg til forcing. I salatdyrking kan avstanden være noe tettere.
Vanning
Sikori tåler tørke bedre enn mange andre salater, men jevn fukt gir mildere smak og bedre kvalitet. I tørre somre på Sør- og Østlandet er vanning avgjørende for at bladene skal holde seg saftige og at røttene ikke skal bli trevlete.
Utvikling og vekstmønster
Cichorium intybus utvikler en kraftig pelerot som lagrer næring gjennom sesongen. Planten danner en bladrosett før den eventuelt blomstrer året etter.
Blad
Bladene kan variere fra mørkegrønne til lettere gulfarget avhengig av sort og dyrkingsmetode. I Norge blir bladene som regel mindre og fastere ved moderat varme og lange dager.
Røtter
Røttene blir best utviklet i varme, jevne somre. Kjølige netter, som er vanlig i store deler av landet, kan gi langsommere rotvekst, men påvirker sjelden kvaliteten negativt.
Blomstring
I norsk natur blomstrer sikori ofte midt på sommeren og utover sensommeren. De blå blomstene er tydelige langs veikanter og i tørre enger. I hager kan blomstringen være mindre dersom planten dyrkes som ettårig for blad eller rot.
Witloof-forcing under norske forhold
Witloof-sikori dyrkes for å produsere lyse, faste hoder gjennom forcing om vinteren.
Første fase: dyrking av røtter
Røttene dyrkes ute gjennom sommeren. I de mildere delene av landet kan røttene bli store nok til å gi god forcing. I kjøligere områder blir de ofte mindre, men kan likevel brukes.
Andre fase: forcing
Forcing gjøres gjerne i kjeller, drivhus eller annet frostfritt rom. Røttene settes tett sammen i en kasse med fuktig sand eller jord. Temperaturen bør ligge mellom 10–15 °C. Mørke er avgjørende for at hodene skal forbli bleke og sprø.
Forcing fungerer godt i store deler av Norge så lenge man har et stabilt frostfritt rom og gode røtter fra sommerdyrkingen.
Sykdommer og skadedyr
I Norge er sikori relativt robust, men enkelte problemer kan forekomme:
-
Soppangrep i fuktige somre, særlig bladflekker og råte på røtter.
-
Snegl kan spise unge blader i kjøkkenhager, spesielt i fuktige områder langs kysten.
-
Bladlus forekommer enkelte år, men sjelden i stor skala.
-
Stokkløping kan oppstå i kjølige somre eller ved for tidlig såing.
God drenering og riktig såtid reduserer de fleste problemene.
Sikori i norske kjøkkenhager
Sikori er en nyttig plante for dyrkere som ønsker robuste salater og grønnsaker som tåler kjølig klima. Den passer godt i:
-
solrike kjøkkenhager
-
bed med god drenering
-
områder med lettere jord
-
drivhus eller tuneller for forlenget sesong
Salatsikori gir sprø blader som tåler kjøligere sommervær, og rotsikori gjør det mulig å produsere vintergrønnsaker gjennom forcing.
Forekomst i norsk natur
Vill sikori finnes flere steder langs veier, engkanter og gamle jordbruksområder. Den sprer seg lett med frø som modnes utover sensommeren. I Norge setter den frø i varme år, men frøsettingen kan være mindre stabil i kjøligere kystklima.
Planten er et tydelig innslag i veikantflora i deler av Sør- og Østlandet, hvor den har etablert seg i tørre, solrike miljøer der konkurransen fra andre arter er mindre.
Tilpasning til norske klimautfordringer
Sikori har gode forutsetninger for å klare seg i Norge:
-
Den tåler kjølige netter og korte perioder med tørke.
-
Den klarer seg i solrike skråninger hvor jorden blir varm tidlig.
-
Den kan dyrkes som både salat og rotvekst, tilpasset ulike klimaområder.
Utfordringene ligger hovedsakelig i modning av røtter og kontroll av fukt i regnfulle somre, men med riktige sorter og tilpasset dyrking fungerer planten godt i store deler av landet.