Kikert dyrkes i svært begrenset omfang i Norge, hovedsakelig i mindre forsøksfelt og av hobbydyrkere i de varmeste og tørreste områdene. Planten krever varme og en lang vekstsesong, og etablerer seg derfor bare der sommeren er stabil og jorden varmes tidlig opp.
Dyrkingsforhold i Norge
Kikert er tilpasset varme, tørre klimaer og har et temperatur- og sesongbehov som gjør fullskala dyrking i Norge utfordrende. I praksis oppnås best resultat i områder som har lange, varme somre og lite nedbør i modningsperioden. Selv i slike miljøer er modning sent på sesongen vanlig, og høsteforholdene kan variere betydelig fra år til år.
Klima og sesonglengde
På Sør- og Østlandet, i spesielt lune mikroklima, kan kikert plantes ut når faren for frost er over og jorden har nådd tilstrekkelig temperatur. Vekstsesongen må være lang nok til at belgene rekker å utvikle modne frø før høstkulden setter inn. I år med kjølige somre kan avlingen utebli eller bli svært liten. På Vestlandet gjør fuktige somre modningen vanskelig, og i innlandet blir sesongen ofte for kort.
Dyrkingsforsøk
Kikert har vært testet i småskala forsøk hos enkelte hobbydyrkere og i enkelte lokale prosjekter som undersøker mulighetene for nye belgvekster under norske forhold. Resultatene viser at tidlige sorter med kort utviklingstid kan gi avling i spesielt varme år, men at produksjonen generelt er ustabil.
Plassering og lysforhold
Kikert krever full sol for å utvikle blomster og belger. I Norge er det derfor nødvendig å velge en plassering som får lys hele dagen, helst i sørvendte skråninger eller områder der jorden varmes opp tidlig. Skjermede posisjoner med lite vind bidrar til stabil varme og bedre vekst.
I områder der nettene forblir kjølige gjennom store deler av sommeren, vokser planten sakte og danner færre blomsterklaser.
Jordforhold og næringskrav
Jordtype
Kikert trives best i lett, godt drenert jord. I norske forhold betyr dette ofte sandholdig eller lett moldjord som raskt varmes opp. Tunge og fuktige leirjorder er problematiske, særlig i år med mye nedbør. Stående vann gir rask rotbruning og svekket vekst.
pH
Jorden bør ligge i det svakt sure til nøytrale området. I mange norske jordsmonn faller pH naturlig innenfor området, men i sure skogsområder kan kalking være nødvendig dersom kikert skal forsøkes dyrket.
Næringsbehov
Som belgvekst kan kikert binde nitrogen, men den trenger en lett tilførsel av næring i etableringsfasen. I Norge er jorden generelt næringsrik nok, men moderat kompost eller naturgjødsel før planting gir bedre startvekst. For tung gjødsling gir for kraftig bladverk på bekostning av belgsetting.
Såing og etablering under norske forhold
Forkultivering versus direktesåing
De fleste norske dyrkere velger å forkultivere i potter innendørs for å gi plantene en forlengelse av vekstsesongen. Utplanting skjer først når jorden er varm og all frostfare er over. Direktesåing brukes sjeldent i Norge fordi såing i kald jord gir dårlig spiring.
Temperaturkrav
Kikert spirer best når jordtemperaturen er høy, og plantes vanligvis ut når dagtemperaturene konsekvent overstiger 15 °C. Dette begrenser naturlig dyrking til områder og år med tidlig og varm vår.
Vanning
Kikert er tørketolerant, men i Norge må den vannes moderat i etableringen for å kompensere for kjøligere jord. Når planten er etablert, tåler den tørke bedre enn mange andre belgvekster. For mye fukt gir derimot svake røtter og dårlig belgsetting.
Vekst og utvikling
Kikert vokser kompakt i Norge, ofte lavere enn i varmere klima. Den danner små busker med flikete blader og tynne stengler. Utviklingen er avhengig av lengre varmeperioder enn det mange norske sesonger tilbyr.
Blomstring
Blomstringen skjer midtsommer når temperaturen er høyest. I kjølige somrer kan blomstringen komme sent eller være dårlig utviklet. Blomstene er små og kremhvite til lyse rosa, og danner belger én og én eller i små grupper.
Belgsetting og modning
Modning i Norge er hovedutfordringen. Tørre, varme august- og septemberuker er avgjørende for at frøene skal rekke å tørke i belgen. I fuktige eller kjølige høster kan belgene forbli grønne eller bare delvis modne. Høsting før full modning resulterer i myke frø som ikke tørker godt.
Sykdommer og skadedyr i Norge
Kikert har få skadegjørere i norsk klima, men enkelte utfordringer kan forekomme:
-
Rotråte: Vanlig i våt jord.
-
Soppangrep: Øker i fuktige og kjølige somrer, spesielt i tett plantede bestander.
-
Bladlus: Forekommer sporadisk, men sjelden i mengder som skader avlingen.
Det kjølige klimaet reduserer problemet med varmeelskende skadedyr sammenlignet med middelhavsområder.
Kikert i norske kjøkkenhager
Kikert dyrkes hovedsakelig av entusiaster som ønsker å teste varmvekster under norske forhold. Planten kan fungere som en eksperimentell kultur i lune hager, drivhus eller uoppvarmede tuneller. Drivhusdyrking gir langt bedre resultat enn friland, særlig for modning av belger.
Selv om avlingen kan bli liten, brukes unge, ferske kikerter ofte direkte som grønne belger i matlaging der de høstes mens de fortsatt er myke.
Sorter som egner seg best i Norge
Tidlige sorter med kort utviklingstid gir størst sjanse for avling. Sorter utviklet for nordlige eller høylandsområder med kort vekstsesong fungerer bedre enn tradisjonelle middelhavstyper.
Dyrkere i Norge tester gjerne sorter beregnet for kort dag og lavere temperaturer, da disse viser større robusthet og bedre modningsevne under norske forhold.
Tilpasning til norske klimautfordringer
Kikerter som dyrkes i Norge må håndtere:
-
korte somre
-
kjølige netter
-
høy luftfuktighet i mange landsdeler
-
uforutsigbare høster
God planteavstand, varm jord, solrik plassering og nøye styring av fukt er de viktigste tiltakene for å lykkes. I gode år kan planten gi små, men fullt modne avlinger, mens i kjølige somre fungerer den best som en lærerik og dekorativ kultur for dyrkere som ønsker å teste grenser i norske kjøkkenhager.