Liljekonvall er en populær hageplante, spesielt brukt som bunndekke i skyggefulle områder av hagen.
Planten er en løvfellende staude som finnes i de tempererte områdene på den nordlige halvkule – den vokser også vilt i skogene i Danmark.
Liljekonvall vokser også i store kolonier som er bundet sammen av underjordiske stengler (rhizomer) og et fint, treaktig rotsystem.
Blomstene til liljekonvall er hvite, klokkeformede og svært velduftende. Plantens frukter er bær som varierer i farge fra oransje til mørkerød.
Dyrking og stell
- Liljekonvall brukes ofte som bunndekke og brukes primært i skyggefulle områder av hagen
- Jordstenglene plantes omtrent 10 cm fra hverandre
- Kan plantes om etter blomstring
- Du kan også grave opp noen av liljekonvallene for å bruke dem som kompost
- Trives i både sol og skygge
- Krever generelt ikke mye stell – ikke engang for å spre seg
- Blomstrer i mai-juni
- Bærene kommer i løpet av sommeren
Jordforhold
- Den har høy toleranse for surhetsgrad i jorda
- I sandjord kan den kreve vanning og gjødsling
Kjennetegn ved liljekonvall
- Liljekonvall er en løvfellende staude – det vil si at den mister bladene om høsten, mens de underjordiske delene overlever
- Den kan bli opptil 30 cm høy, men er vanligvis mellom 10-25 cm
- Den har både underjordiske og overjordiske bladløse stengler
- De underjordiske stenglene kalles også jordstengler, utløpere eller rhizomer og sprer seg i store kolonier
- Røttene er fine og treaktige
- Blomstene er hvite tepales, som i sjeldne tilfeller også kan være litt rosa
- Blomstene er klokkeformede, rundt 5-10 mm i diameter og duftende med en søtlig karakter
- Antall blomster kan være mellom 6 og 12
- Fruktene er oransjerøde bær på ca. 5-7 mm i diameter med 2-6 store hvite eller brune frø. Når de tørkes, blir frøene klare og reduserer størrelsen til rundt 1-3 mm
- Plantene er selvsterile – dvs. kolonier som består av en enkelt klon, kan ikke sette frø
Arter
Liljekonvall er ikke en ekte lilje, da den ikke tilhører liljefamilien. Det finnes tre varianter av liljekonvall, som noen botanikere noen ganger omtaler som separate arter:
- Convallaria majalis var. majalis: kommer opprinnelig fra Eurasia og har hvite midtribber i blomstene
- Convallaria majalis var. keiskei: stammer fra Kina og Japan og har røde frukter og skålformede blomster
- Convallaria majalis var. montana: stammer fra USA og har grønnaktige midtribber i blomstene
I tillegg finnes det også flere hybrider som Rosea, Albostriata, Green Tapestry, Berlin Giant, Flore Pleno og andre.
Convallaria transcaucasia anses av de fleste å være en egen art. Tidligere fantes det også en art som het Convallaria japonicus, som nå er klassifisert som Ophiopogon japonicus.
Det latinske slektsnavnet Majalis betyr «som hører til mai måned». Navnet Convallaria kommer fra ordet convallis, som på latin betyr «dyp dal».
Giftighet
Liljekonvall er ekstremt giftig, noe som – som hos alle planter – er en del av dens naturlige forsvar mot dyr. Alle deler av planten er giftige (stilken, bladene, blomstene og bærene), og nesten 40 forskjellige hjerteglykosider (også kjent som digitalisglykosider) er hittil identifisert i den.
Hjerteglykosider spiller en rolle i to av hjertets grunnleggende funksjoner:
- Hjertets evne til å trekke seg sammen
- Hvor mye blod hjertet kan pumpe rundt i kroppen
Hjerteglykosider brukes i dag i flere typer medisin – men de utvinnes ikke fra liljekonvall, men i stedet fra planter i revebjelle-slekten (Digitalis).
I for store doser – som liljekonvall – kan hjerteglykosider derfor forårsake betydelig skade på menneske- og dyrekroppen. Symptomer på inntak av liljekonvall er blant annet
- Magesmerter
- Diaré
- Kvalme
- Oppkast
- Desorientering
- Sløret syn
- Døsighet
- Hodepine
- Rødlig utslett på huden
- Plutselige endringer i hjerterytmen
Forgiftning fra liljekonvall kan også være dødelig. Som en generell regel anbefales det alltid å oppsøke lege dersom du har fått i deg liljekonvall.
Geografisk utbredelse
Liljekonvall finnes på den nordlige halvkule og er viltvoksende i Asia og Europa. Vill liljekonvall vokser også på østkysten av USA (i de sørlige delene av Appalachene), men eksperter diskuterer fortsatt om disse liljekonvallene kan betraktes som ville. For ordens skyld, liljekonvall i USA er kjent under artsnavnet Convallaria majalis var. montana.
Historie og religion
Liljekonvallen dukker opp flere ganger i den kristne religionshistorien. Ifølge en fortelling skal liljekonvallene være modellert etter jomfru Marias tårer under Jesu korsfestelse. I en annen versjon er det Evas tårer som former blomstene da hun driver Adam ut av paradiset.
Videre finnes det en historie fra England om at den hellige Leonard kjempet mot en stor drage i skogen nær Horsham i Sussex (England). Kampen skal ha vart i mange timer, og St Leonard fikk flere dype sår, men til slutt drepte han dragen. På stedene der blodet hans dryppet, vokste det liljekonvall til minne om hans desperate kamp. Skogene i området bærer fortsatt navnet St Leonard's Forest den dag i dag .
I tillegg har liljekonvallen hatt følgende betydninger i historien:
- Et symbol på ydmykhet i religiøse malerier
- Et tegn på Jesu gjenkomst
- Et symbol på menneskets styrke til å forestille seg en bedre verden
- I blomsterspråket symboliserer den «gledens tilbakekomst»
- I gamle astrologiske opptegnelser er den plassert under guden Merkur
Liljekonvall har også hatt medisinsk bruk siden Romerriket. Den primære bruken har vært mot hjerterytmeforstyrrelser (arytmi) og hjertesvikt (hjerteinsuffisiens).
Liljekonvall er også Finlands nasjonalblomst og Jugoslavias blomsteremblem.