Vanlig løk (Allium cepa), også kjent som matløk eller kepaløk, er en ett- eller toårig urt i løkfamilien (Amaryllidaceae). Den er en av verdens viktigste og eldste kulturvekster og dyrkes for sine saftige løk som brukes i matlaging over hele kloden. Allium cepa finnes ikke naturlig viltvoksende, men har blitt kultivert i tusenvis av år og finnes i mange sorter og former – fra gule og hvite til rødlige varianter.
Botaniske kjennetegn
Vanlig løk utvikler en stor, saftig lagdelt løk (underjordisk stengel) og smale, hule blad som vokser opp fra løken.
Blad
-
Grønne, hule og sylindriske (20–60 cm lange)
-
Vokser i tuer fra basis
-
Vises som det grønne «gresset» man ser før høsting
Løk
-
Dannet av lagdelte bladslirer, som sveller og lagrer næring
-
Fargen varierer: gul (vanligst), rød, hvit eller brunlig
-
Form: rund, flat, oval – avhengig av sort
Blomster (ved toårig dyrking)
-
Blomstring: Juni–august, året etter såing (dersom ikke høstet)
-
Store, kuleformede skjermblomster (5–10 cm i diameter), vanligvis hvite
-
Pollineres av insekter og tiltrekker bier
Frø
-
Sorte, trekantede frø dannes i kapsler
-
Modnes i løpet av sensommeren
Bruksområder
Løk er en grunnleggende grønnsak og brukes i alle verdens kjøkken:
-
Rå: i salater, på smørbrød, i salsa
-
Kokt: i gryteretter, supper, sauser og gratenger
-
Stekt: i wok, kjøttretter, som karamellisert løk
-
Syltet: som tilbehør eller konservering
-
Pulverisert: som tørket krydder (løkpulver)
Medisinsk og ernæringsmessig:
-
Rik på svovelforbindelser (f.eks. allicin) med mulig antibakteriell effekt
-
Inneholder fiber, vitamin C og antioksidanter
-
Tidligere brukt mot forkjølelse, som sårhelende og i urinveismedisin
Dyrking og vekstforhold
Vanlig løk dyrkes i Norge som ettårig kulturplante (fra setteløk eller frø).
Jord
-
Dyp, næringsrik, lett og veldrenert jord
-
Unngå tung leirjord og steinete grunn
-
Krever pH 6–7 (svakt sur til nøytral)
Lys og varme
-
Full sol
-
God varmetilgang gir bedre løkdannelse
Vanning
-
Jevn fuktighet er viktig i vekstfasen, men unngå stående vann
-
Stopp vanning 2–3 uker før høsting for bedre lagring
Såing og planting
-
Frøsåing: tidlig vår innendørs eller direkte ute i april–mai
-
Setteløk: plantes 2–4 cm dypt, 10–15 cm mellom hver, i april–mai
Høsting
-
Når bladene gulner og legger seg ned (august–september)
-
Trekk opp løken og tørk den på et tørt og luftig sted før lagring
-
Oppbevares mørkt og tørt (helst 0–5 °C)
Sykdommer og skadedyr
-
Løkflue (Delia antiqua): larver i løken – forebygg med fiberduk
-
Løkmøll: gnager på bladene
-
Gråskimmel og hvitråte: sopp i fuktig jord
-
Nematoder: i jord med dårlig vekstskifte
Forebygging:
-
God vekstskifte (dyrk ikke løk på samme sted oftere enn hvert 4. år)
-
Bruk sunne setteløk og sørg for god drenering
Varianter og typer
-
Gul kepaløk – mest brukt, lagringsdyktig, sterk smak
-
Rødløk – mildere smak, dekorativ, ofte brukt rå
-
Hvitløk (Allium sativum) – en annen art, men nært beslektet
-
Sjalottløk (Allium cepa Aggregatum-gruppen) – mindre, mildere
-
Pipeløk og vårløk (Allium fistulosum) – flerårige eller ettårige, brukes som bladgrønnsak
Historisk bruk
-
Dyrket i over 5000 år – kjent fra Egypt, Hellas og Mesopotamia
-
Brukt som mat, medisin og offerplante
-
Ble ansett som styrkende og rensende i klostermedisin
Tilgjengelighet og produksjon i Norge
-
Dyrkes i stor skala i Norge, særlig på Jæren, Østlandet og Trøndelag
-
Importeres også i stort volum, særlig rødløk og hvitløk
-
Tilgjengelig hele året i butikk
Sammendrag
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Botanisk navn | Allium cepa |
| Vanlige navn | Vanlig løk, matløk, kepaløk |
| Høyde | 30–80 cm |
| Bruksområder | Mat, krydder, naturmedisin |
| Dyrkningsform | Ettårig (i Norge), fra setteløk eller frø |
| Herdighet | Ikke vinterherdig – høstes om høsten |
| Jordkrav | Næringsrik, dyp, veldrenert, pH 6–7 |
| Lyskrav | Full sol |
Allium cepa er en grunnpilar i både hagebruk og kulinarisk kultur – og selv om den er enkel, er den uunnværlig i både hage og kjøkken.