Flavonoider – naturlige antioksidanter

Flavonoider har de siste årene blitt markedsført som helt naturlige antioksidanter fra planter.

For de fleste er antioksidanter «noe sunt som bidrar til å styrke immunforsvaret vårt ved å angripe frie radikaler».

Derfor antar de fleste at disse naturlige antioksidantene må være sunne. Faktum er imidlertid at det finnes lite vitenskapelig dokumentasjon på flavonoidenes effekt på menneskers helse, og de studiene som finnes, har generelt vært små og uten klare resultater.

I denne artikkelen går vi gjennom alle de viktigste aspektene ved flavonoidenes innvirkning på helsen, men også hva flavonoider er, hvilke typer det finnes osv.

Hva er flavonoider?

Flavonoider er en gruppe fytonæringsstoffer som er en del av en enda større gruppe antioksidanter som kalles polyfenoler. De fleste flavonoider er naturlige fargestoffer som finnes i planter.

Flavonoider er for eksempel det viktigste fargestoffet i blomster og også fargestoffet som gir blomsterbladene deres røde og blå farger.

Tidligere ble flavonoider kalt vitamin P, men denne betegnelsen brukes ikke lenger. Dette skyldes hovedsakelig at flavonoider kjemisk sett ikke er vitaminer.

Flavonoider har imidlertid flere viktige ernæringsmessige effekter på menneskers helse, og det er blant annet disse effektene vi gjennomgår i denne artikkelen.

Hvilke matvarer inneholder flavonoider?

Noen flavonoider (som katekin) er svært vanlige i menneskets kosthold og finnes i praktisk talt alle planter. Andre (som quercitin) finnes også i alle planter, men i mye mindre mengder. Overfloden og variasjonen av flavonoider gjør at mennesker og dyr får i seg relativt store mengder av dem gjennom kosten. Noen matvarer inneholder imidlertid spesielt mye flavonoider – blant annet:

Merk at konsentrasjonen av flavonoider ofte er høyere i skallet enn i selve frukten, nøtten eller planten. I peanøtter er det for eksempel det røde skallet (eller skallet) som har et spesielt høyt innhold av flavonoider.

I tillegg bør det nevnes at flavonoidene i kakao ofte fjernes fra kommersielle produkter (som kakaopulver og sjokolade – inkludert mørk sjokolade) fordi de har en bitter smak. Flavonoidene finnes imidlertid ofte i melkesjokolade, men noen eksperter mener at melken i sjokoladen forstyrrer opptaket av flavonoidene, og dermed begrenser eventuelle helsefordeler som kunne vært oppnådd.

Flavonoidenes effekt på helsen

Før flavonoidenes helsefordeler ble anerkjent, hadde legevitenskapen lenge undret seg over hvorfor forekomsten av hjerte- og karsykdommer generelt var betydelig lavere blant japanere og franskmenn enn i resten av den vestlige befolkningen.

Da man oppdaget det høye innholdet av flavonoider i grønn te og rødvin – som japanerne og franskmennene drikker mye av – forsto man for første gang at det var en sammenheng mellom inntaket av flavonoider og forekomsten av hjerte- og karsykdommer.

Vitenskapelige studier

Selv om det i dag finnes en rekke vitenskapelige studier av flavonoidenes mulige helsebringende effekter, er det fortsatt ikke bevist at de kan brukes til å forbedre helsen vår eller lindre visse typer helseproblemer.

De siste årene har mange selskaper i helsekostbransjen og andre steder hevdet at flavonoider har nærmest «mirakuløse» effekter på helsen, spesielt deres rolle som antioksidanter. Men selv om det høres flott ut at flavonoider er «naturlige antioksidanter», er det et faktum at den medisinske vitenskapen vet lite om verken flavonoider eller antioksidanter og deres effekt på menneskers helse – og som nevnt finnes det ingen vitenskapelig forskning som støtter selskapenes påstander.

Antioksidanter

Selv om flavonoidenes antioksidantegenskaper har blitt brukt som argument for at flavonoider er helsebringende, har flere studier vist at flavonoider generelt absorberes dårlig av menneskekroppen, og at de som absorberes, raskt skilles ut.

Resultatene av de ovennevnte studiene tyder på at flavonoidenes antioksidantaktivitet i kroppen er svært begrenset, og at økningen i antioksidantaktiviteten i blodet som ses etter inntak av flavonoidholdige matvarer, ikke er direkte forårsaket av flavonoider , men i stedet av økt urinsyreproduksjon på grunn av depolymerisering og utskillelse av flavonoider.

Betennelse

Inflammasjon er involvert i en lang rekke sykdommer og mistenkes også å være årsaken til enkelte systemiske sykdommer og lignende. Eksempler på dette er kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og cøliaki.

Noen studier har vist at flavonoider kan påvirke kroppens betennelsesdempende mekanismer via sin evne til å hemme reaktive oksygen- og nitrogenforbindelser. Noen studier har også antydet at flavonoider kan hemme den pro-inflammatoriske aktiviteten til enzymer som er involvert i produksjonen av frie radikaler, og endre intracellulære signalveier i immunceller.

Imidlertid er ikke alle disse egenskapene vitenskapelig bevist, og det er ennå ikke kjent om de kan brukes i behandlingen av de nevnte sykdommene (noen av sykdommene omtales nærmere nedenfor).

Hjerte- og karsykdommer

Det finnes relativt mange studier av flavonoiders effekt på hjerte- og karsykdommer, og forskningen så langt har vist at flavonoider kan

• Hemme koagulasjon, trombedannelse og blodplateaggregering
• Redusere risikoen for aterosklerose (åreforkalkning)
• Redusere blodtrykket og risikoen for høyt blodtrykk
• Redusere oksidativt stress og relaterte signalveier i blodkarcellene
• Endre inflammatoriske mekanismer i blodsirkulasjonen
• Forbedre endotel- og kapillærfunksjonen
• Endre lipidnivåene i blodet
• Regulere karbohydratmetabolismen
• Endrer visse aldersrelaterte mekanismer

Polyfenoler (som inkluderer flavonoider) og deres effekt på menneskers helse har også blitt studert flere ganger, men forskerne har ennå ikke nok data til å bruke dem i behandlingen av hjerte- og karsykdommer.

Kreft

De kliniske studiene som foreligger om flavonoiders effekt på kreft, har vist motstridende resultater for de fleste kreftformer. I tillegg har de fleste studiene vært for små og retrospektive. De eneste unntakene er:

• magekreft, der flavonoider antas å redusere risikoen hos kvinner, og
• røykerelaterte kreftformer, der flavonoider bør redusere risikoen hos både kvinner og menn (dvs. alle røykere).

Antibakterielle egenskaper

Det er vitenskapelig bevist at flavonoider

• har antibakterielle egenskaper
• kan brukes sammen med antibiotika
• kan undertrykke bakterielle virulensfaktorer

Det er imidlertid behov for flere kliniske studier for å avgjøre om flavonoider kan brukes til å behandle bakterielle infeksjoner i f.eks. legemidler.

Flavonoidenes funksjoner i planter

Flavanoider finnes i mange forskjellige planter, der de har mange ulike funksjoner. Flavanoider er for eksempel de viktigste plantefargestoffene i blomster, der de skaper de blå og røde fargene som man ser i blomsterbladene. Blomsterfargene er spesielt viktige for å tiltrekke seg insekter og fugler som sprer pollen.

I tillegg fungerer flavonoider som en form for UV-filter i planter, det vil si at de absorberer noe av den skadelige strålingen som følger med sollyset og som ellers kan ødelegge plantens DNA.

Flavonoider kan også fungere som signalstoffer eller fysiologiske regulatorer. De kan også ha en hemmende effekt på for eksempel plantens cellesyklus eller på fremmede sykdomsfremkallende organismer som for eksempel soppen Fusarium oxysporum.

Typer flavonoider

Den kjemiske strukturen til flavanoider er vanligvis 15 karbonatomer, bestående av 2 benzenringer og 1 heterosyklisk ring. Strukturen kan forkortes som C6-C3-C6. I henhold til IUPAC-nomenklaturen kan de klassifiseres som følger:

• Flavonoider eller bioflavonoider
• Isoflavonoider
• Neoflavonoider

Som du kan se av listen over, er bioflavonoider bare et annet navn på flavonoider – og ikke en «spesiell form» av flavonoider, slik enkelte helsekostfirmaer hevder.

Undergrupper

Det finnes mer enn 5000 naturlig forekommende flavonoider, som alle stammer fra ulike planter. De klassifiseres etter sin kjemiske struktur og deles vanligvis inn i følgende undergrupper:

• Antoksantiner
• Flavanoner
• Flavanoler
• Flavaner
• Antocyaner